Kommentar til studie presentert på ACC Congress /WCCC 5. mars 2023 hvor konklusjonen er at personer på en «keto-like diet» har dobbelt så stor risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom som de som ikke fulgte en slik diett.
Det mest overraskende ved denne studien er at den har fått oppmerksomhet i det hele tatt.
Hva dreier dette seg egentlig om?
Ut fra omtale av studien i Medscape er dette en studie utført av kanadiske forskere. Slik jeg forstår det er ikke studien publisert i noe tidsskrift.
Forskerne har hentet data fra det britiske registeret – UK Biobank. Dette registeret har data fra en halv million personer.
Blant disse har forskerne hentet ut 305 personer som for mer enn ti år siden ved registrering av hva de spiste i løpet av 24 timer hadde en energisammensetning hvor energi fra karbohydrater utgjorde mindre enn 25 % og energi fra fett utgjorde mer enn 45 %.
For å finne en kontrollgruppe til disse 305 fant man for hver av de 305 fire personer med samme kjønn og alder og kontrollgruppen utgjorde da 1220 personer.
Samtidig som de besvarte skjemaet for diettregistrering ble det tatt blodprøve og kolesterolverdier ble registrert. Etter gjennomsnittlig oppfølgingstid på 11,8 år fant forskerne at 9,8 % av personer i den «keto-like»-gruppen og 4,3 % i kontrollgruppen utviklet hjerte- og karsykdom.
Personene i studien skal være fulgt i minst ti år og det betyr at kostregistreringen i UK ble gjort omkring år 2010.
Det første spørsmålet blir da om registreringen er et uttrykk for at personen fulgte et lavkarbo-høyfett-kosthold eller om de spiste et kosthold med prosessert gatekjøkkenmat av usikker fettkvalitet.
Det er lite trolig at kostregistreringen fanger opp personer som er dedikert til et lavkarbo-høyfett-kosthold.
Vi vet faktisk ikke om de 305 personene i lavkarbo-høyfett-gruppen egentlig fulgte prinsippene for det som anses som et lavkarbo-høyfett-kosthold. Studien baserer seg på kun en registrering av hva personene spiste.
Fulgte de samme kosthold i de gjennomsnittlig 11,8 årene etter registreringen? Vi vet faktisk ikke hva studiedeltakerne spiste i de i gjennomsnitt 11,8 årene etter kostregistreringen.
Selv om forskerne har laget en kontrollgruppe som er lik i alder og kjønnssammensetning er gruppene svært ulike. Det er 3 ganger flere med diabetes i lavkarbo-høyfett-gruppen (4,9 % mot 1,7 %).
Selv om forskerne påstår å ha korrigert for forskjeller i risikofaktorer vil det alltid hefte usikkerhet, og det grunnleggende er at lavkarbo-høyfett-gruppen og kontrollgruppen ved starten av observasjonsperioden hadde ulik risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom – de er ikke sammenlignbare.
Forskerne har koblet kostholdet til LDL-kolesterol og ApoB, som er proteinet i LDL-partiklene. De finner at personer i gruppen med lavkarbo-høyfett-kosthold har høyere verdier enn kontrollgruppen og kobler dette til utvikling av hjerte og karsykdom.
Så langt har vi ikke tilgjengelige data på fastende triglyserider og HDL-kolesterol. Disse verdiene kunne gitt oss mer informasjon om LDL-kolesterolet er i form av store og luftige partikler eller som små og tette LDL-partikler.
Denne studien føyer seg inn i rekken av studier hvor man har hentet data av tvilsom karakter fra databaser med en måling gjort for svært mange år siden for så å trekke en konklusjon mange år etterpå om et spørsmål som ikke ble forsøkt besvart da databasen ble opprettet.
Skal man besvare spørsmålet om et ketogent lavkarbokosthold reduserer eller øker forekomsten av hjerte- og karsykdom, må man starte med å dele personene inn i to grupper – en som får informasjon om hvordan de skal gjennomføre et ketogent lavkarbokosthold og en gruppe som skal gjennomføre et kosthold som er svarende til standardkostholdet våre helsemyndigheter anbefaler.
Og oppfølgingen av gruppene må ha samme intensitet. En slik studie må følge personene i flere år – la oss tenke fem år – og må inkludere flere tusen personer. De som burde bli inkludert er personer med diabetes type 2 og/eller metabolsk syndrom.
Det er bare legemiddelselskaper og myndigheter som har råd til å gjennomføre en slik studie. Vi kan ikke vente at legemiddelindustrien gjennomfører en slik studie – de har ingen økonomiske incentiver til det.
Men hvorfor gjennomfører ikke noen lands helsemyndigheter denne studien? Vil det være for forsmedelig å måtte erkjenne at man har gitt feil kostholdsråd i mer enn femti år?
Nå har jeg brukt altfor lang tid på å forholde meg til en studie som ikke burde fått noen som helst oppmerksomhet, og du har brukt for lang tid på å lese dette og kanskje aller verst – brukt tid på å bekymre deg for en høyst tvilsom konklusjon i en mer enn tvilsom studie.
PS: Personen som i Medscape-artikkelen angis som leder av forskningsgruppen bak studien er oppført med følgende bindinger i sin sist publiserte artikkel: «Dr Brunham reported receiving personal fees from Amgen, Sanofi, HLS Therapeutics, and Novartis for serving on their advisory boards and having a patent pending for a genetic risk predictor of spontaneous coronary artery dissection (SCAD).
