Brukt i blant annet lavkarbo pasta og nudler

Dette innlegget inneholder reklame i form av linker til samarbeidspartnere. Oppskrift i samarbeid med tights.no

Konjak er det vanligste navnet på planten amorphophallus konjac, som opprinnelig kommer fra Kina. Den dyrkes også i mange andre områder i Asia, som Japan og Indonesia.

Fra konjakplanten utvinner man konjakrotpulver, eller glucomannan som det også kalles. I denne artikkelen holder vi oss for det meste til benevnelsen «glucomannan».

Det hevdes at glucomannan gir en rekke helsefremmende effekter, som vektnedgang, senking av blodsukker, og forbedring av fordøyelsesproblemer. Vi har sett nærmere på hva som er riktig, og hva som ikke er riktig når det gjelder konjak-planten.

Lavkarbo og lavkalori

Glucomannan er et kostfiber som inneholder minimalt med kalorier og karbohydrater. Karbohydratene i glucomannan består av fiber, og tas derfor ikke opp i kroppen. Det er derfor en perfekt ingrediens for et lavkarbo kosthold.

Konjacplanten kommer opprinnelig fra Kina, men dyrkes i dag flere steder i verden.

Bruk

Glucomannan brukes blant annet som fortykningsmiddel og stabilisator i lavkalori- og lavkarbo- matvarer, samt i medisiner. Det har vært brukt i matlaging og som kosttilskudd i Sørøst- Asia i mange århundrer, helt tilbake til rundt 600- tallet.

I Vesten er glucomannan mest kjent som kosttilskudd og slankemiddel. Som vi skal se, har vi også i Vesten begynt å bruke glucomannan i matvarer.

Egenskaper

Glucomannan er den av de kjente naturlige stivelsene som absorberer mest væske. Stoffet kan absorbere opp til hundre ganger sin egen vekt og trenger ikke oppvarming. Det er derfor mye brukt i matlaging, der det bidrar med egenskaper som:

Fortykning
Geleaktig konsistens
Bindemiddel
Stabilisator
Binder vann i kjøttprodukter

Konjakrotpulver, eller glucomannan er blant annet brukt i lavkarbo spaghetti. Bilde fra tights.no.

Konnyaku og shirataki

Tradisjonelt er mat som inneholder konjakrot kjent som «konnyaku», og lages mest i Japan og Korea. Man lager også nudler av konjakroten. Disse kalles for shirataki. Det fine med shirataki-nudler er at de ikke gir blodsukkerstigning, da de i motsetning til «vanlige» nudler ikke inneholder karbohydrater.

Konjakrotpulver, eller glucomannan, er også brukt i lavkarbo- alternativer til mat som ris og pasta.

Glucomannan er hovedingrediensen i shirataki-nudler.

Helsepåvirkning

Forskning (1) har vist at inntak av glucomannan gjennom kosttilskudd kan bidra til å hemme opptak av kolesterol og sukker fra tarmsystemet, noe som bidrar til å senke blodsukker, totalkolesterol, LDL og triglyserider. I tillegg opplevde deltakerne i den nevnte studien vektnedgang.

En annen studie fra 2005 (2) viste mer vektnedgang for de som la til konjakrot/glucomannan i dietten, enn de som fikk placebo og en annen type fiber (guar gum). En meta-analyse fra 2014 viste imidlertid ingen vektnedgang for de som tok konjakrot, når man sammenlignet med placebo-gruppen (3).

En studie fra 2008 (4) viste forbedring av bakteriefloraen i tarmsystemet etter at man la til glucomannan (konjakrot) i en lavfiber diett. Peristaltikken (muskelbevegelsene som fordøyer maten) forbedret seg også med 30%. Studien var imidlertid liten, og andre studier har ikke gitt de samme resultatene.

EU har godkjent at man kan markedsføre kosttilskudd med glucomannan som et middel som hjelper med vektnedgang, noe som i 2012 var den eneste EU- godkjente slankepåstanden om kosttilskudd (5).

Glucomannen trekker til seg væske, noe som kan forklare at peristaltikken i tarmene forbedres. Slik kan det i likhet med andre typer kostfiber hjelpe mot forstoppelse. Egenskapen med å binde væske kan også bidra til metthetsfølelse, noe som igjen kan gjøre at personen spiser mindre. Dette kan bidra til vektnedgang.

Bivirkninger

Fiber fra konjakroten tåles vanligvis godt, men i likhet med andre kostfiber, har studier vist at høyt inntak kan gi negative plager. Generelt anbefales det ofte å gradvis øke inntaket av kostfiber i kostholdet. Dette vil gi fordøyelsessystemet tid til å tilpasse seg høyere inntak kostfiber. Typiske bivirkninger ved særlig sensitivitet eller for høyt inntak av kostfiber er:

Oppblåsthet
Diaré
Magesmerter
Gass
Svimmelhet

Ifølge FDA (6) har konjakbasert snop ført til dødsfall ved kvelning for eldre og barn, fordi snopet satte seg fast i halsen. FDA skriver at dette kun gjelder helt spesielle typer snop med en helt spesiell utforming, som har blitt solgt i Asia. FDA advarer ikke mot produkter med konjakrot, kun mot gelésnop som en kan sette seg fast i halsen. Konjakrot er brukt i mange tiår i matvarer som nudler uten problemer, og er i seg selv regnet som trygt.

Glucomannan er hovedingrediensen i lavkarbo nudler, også kalt shirataki. Bilde fra tights.no.

Oppsummering

Konjakplanten er brukt som mat og medisin i Asia i over 1500 år. Konjakrotpulver, konkjakrot og glucomannan er vanlige navn på dette kostfibret. Glucomannan påvirker ikke blodsukkeret og ser ut til å være en nyttig ingrediens for både lavkarbo- og lavkalori- kosthold.

Studier viser at inntak kan bidra til:

Reduksjon av totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider
Lavere blodsukker
Øke metthetsfølelse
Vektnedgang
Motvirke forstoppelse
Positiv innvirkning på tarmbakteriefloraen

Vi har ikke funnet nok store studier som konkluderer med at disse helseeffektene er signifikante. Noen av studiene som er gjort er også små, og de er gjort på dyr/rotter. Det trengs mer forskning på feltet for å konkludere med sikkerhet.

Det er ikke funnet alvorlige bivirkninger i noen studier, glucomannan er mye brukt i mange år og virker å være trygt. Glucomannan kan bidra med metthetsfølelse, noe som igjen kan hjelpe med vektnedgang. Det ser ut til at glucomannen er trygt på innta.

Det har en enorm evne til å absorbere væske, og tilfører maten blant annet fortykning, stabilitet og geléaktig konsistens. Glucomannan brukes blant annet i disse produktene fra tights.no:

Kilder

Om forfatteren

Robert Helle

Grunnlegger av omhelse.no. Utdannet sykepleier med videreutdanning i rus og psykisk helse, vitenskapsteori og forskningsmetoder. Utdannet coach. Kursholder i førstehjelp ved selvmordsfare (VIVAT). Selvstendig næringsdrivende med ca 15 års erfaring fra utvikling av nettsider og online markedsføring. Daglig leder hos Omhelse og har hovedansvar for utvikling av digitale løsninger. Bidrar med fagkunnskap, utvikling av kostplaner, artikler, webutvikling og markedsføring.