Sentralnervesystemet er plassert i ryggmargen (medulla spinalis) og i hjernen (encefalon). Sentralnervesystemet mottar informasjon fra det sensoriske nervesystemet, via sanseceller i huden og andre steder, mens det påvirker/sender informasjon til det somatisk motoriske og det autonome nervesystemet.
Utvikling og inndeling av sentralnervesystemet
Tidlig i utviklingen til fosteret, bøyer overflaten på ryggsiden seg innover, og danner et hult rør. Dette kalles nevralrøret.
Nevralrøret
I veggene til nevralrøret finnes celler. Disse cellene deler seg i høyt tempo, og ved fødselen finnes det millliarder av nerveceller her. Disse nervecellene utgjør sentralnervesystemet.
Sentralnervesystemet er plassert i ryggmargen og hjernen.
Hjernens tre hoveddeler
Celledelingen i nevralrøret kan skje så raskt som opp til en million nye celler i minuttet. I den fremre delen av nevralrøret, dannes tre utposninger, som er plassert like ettervehverandre. Dette er starten på hjernens tre hoveddeler:
- Forhjernen
- Midthjernen
- Bakhjernen
Forhjernens utvikling
Videre utvikles en utposning på hver side av den fremste delen av forhjernen. Disse to utposningene blir til de to cerebrale hemisfærene. Det er disse to som til sammen utgjør storhjernen (cerebrum).
Deretter dannes det en rekke folder i overflaten til hemisfærene, noe som gjør at overflaten storhjernen øker betydelig.
Hypotalamus
Under hemisfærene ligger diencefalon. Sideveggene i diencefalon kalles talamus. Under talamus ligger hypotalamus (hypo betyr under).
Hjernestammen
Midt- og bakhjernens opprinnelige rørformete utposninger utgjør hjernestammen. Hjernestammen inngår som en del av den ferdig utvokste hjernen.
Midthjernen
Midthjernen (mesencefalon) dekkes etterhvert helt av hemisfærene. Midthjernen utvikler seg lite under hjernens modning.
Bakhjernen
Bakhjernen er rørformet. På den fremre delen av bakhjernen (pons) finner vi lillehjernen (cerebellum). Etterhvert får også lillehjernen en furet overflate.
Dette trenger du ikke kunne i større detaljer til eksamen (med mindre du skal opp til spesialist eksamen), men om du er spesielt interessert så henviser vi til pensumlitteraturen. «Menneskekroppen» av Sand et al. er anbefalt. Den er skrevet med godt og forståelig språk.
Rusmidlers påvirkning
Vi har en rekke rusmidler som påvirker sentralnerveystemet. Altfor mange til å gå igjennom i denne artikkelen. Men under finner du en svært kort informasjon om noen av de vanligste.
Forhåpentligvis kan det bidra til å øke din forståelse av hvordan et rusmiddel virker på sentralnervesystemet og kroppen.
Narkotiske stoffer påvirker kroppens egen produksjon av livsviktige stoffer, og gir dermed avhengighet.
Opium, morfin og heroin
Opium, morfin og heroin virker som agonister for hjernens naturlige opioider, endorfiner og enkefaliner. Disse narkotiske stoffene lindrer smerte og gir en følelse av velvære.
Ved gjentatt bruk av slike stoffer, svarer sentralnervesystemet og hjernen med å sette ned sin egen produksjon av disse stoffene. Dermed føler misbrukeren ubehag og smerte når virkningen av det narkotiske stoffet går over. Dette ubehaget kan være ekstremt sterkt. Det er dette som gjør at man blir avhengig av disse stoffene.
Kokain og amfetamin
Kokain og amfetamin hindrer gjenopptak av noradrenalin og dopamin fra synapsespaltene. Dette fører til økt virkning av disse naturlig forekommende transmitterne.
De anti depressive medikamentene SSRI (Selektiv, serotonin, reopptaks- hemmer (inhibitor)), virker også på tilsvarende måter; De hindrer at seretonin blir reopptatt fra synapsespalten, dermed øker også virkningen av transmitterstoffet.
LSD
LSD fungerer blant annet som agonist for serotonin.
Ecstasy (MDMA)
Ecstasy og MDMA øker frigjøring av serotonin fra nervecellene. Gjentatt bruk kan ødelegge disse nervecellene. Dette kan gi varig personlighetsforandring.
Valium (diazepam) og barbiturater
Valium og barbiturater binder seg til respetoren for transmitteren GABA, og øker virkningen av GABA. Dette virker beroligende.
Det perifere vs det sentrale nervesystemet
Det perifere nervesystemet er mye enklere oppbygd enn sentralnervesystemet. Mens det perifere nervesystemet består av noen millioner celler, består det sentrale nervesystemet av ca 120 milliarder celler, fordelt på noen millioner i ryggmargen, ca 20 milliarder i storhjernebarken og ca 100 milliarder celler i lillehjernebarken.
Det er viktig å huske på at alle delene av nervesystemet samarbeider og kommuniserer med hverandre, direkte eller indirekte. Inndelingen blir gjort for at vi skal klare å forstå hva som skjer i svært komplekse prosesser i kroppen.
