Myter og fakta om lavkarbokosthold
Her har vi samlet en del vanlige myter om lavkarbo kosthold.
1. Lavkarbo gir høyt kolesterol, og kan føre til hjerte- og karsykdom
Ved overgang til et lavkarbo-høyfettkosthold (LCHF/Lowcarb highfat-kosthold) kan total-kolesterol bli redusert, forbli uendret eller øke. Total-kolesterol er dårlig egnet til å si noe om risiko for sykdom. Mange studier har vist at over tid øker HDL-kolesterol (det gode kolesterolet), triglyserider (fett) reduseres og LDL-partiklene blir større og luftigere på LCHF-kost. En slik endring er positiv fordi denne profilen er forbundet med mindre risiko for hjerte- og karsykdom. I flere studier konkluderer forfatterne med at LCHF-kosthold er gunstig for personer med risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom – nettopp fordi de får en gunstigere sammensetning av fettstoffene i blodet.
2. Inntak av mettet fett er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom
Mange samleanalyser som er publisert de siste årene, viser ingen sammenheng mellom inntak av total mengde fett eller mettet fett og hjerte- og karsykdom. I samleanalysene har en også studert hvilken sammenheng det er mellom de ulike fettsyrene som en kan måle i blodet, og utvikling av hjerte og karsykdom.
Dersom vi spiser mye karbohydrater, vil karbohydratene bli omdannet til fett. Det fettet vi lager selv er i utgangspunktet mettet fett. Den fettsyren vi lager selv fra karbohydrat er den samme fettsyren som vi finner i palmeolje, palmitinsyre. Et høyt nivå av palmitinsyre tenderer mot økt risiko for hjerte- og karsykdom. At det er sammenheng mellom et høyt innhold av palmitinsyre i blodet og hjerte- og karsykdom betyr ikke at det å spise palmeolje er farlig. Inntak av mettede fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv, viser ingen sammenheng med hjerte- og karsykdom. Høyst sannsynlig er det noe ved prosessen når det lages palmitinsyre fra sukker som er ugunstig.
3. Lavkarbo funker best som en slankekur og ikke som et varig kosthold
Lavkarbo fungerer best som et varig kosthold. Denne kosten fører til stabilt blodsukker og hormonelle endringer som er vesentlig for bedre helse og varig vektreduksjon. Dersom man begynner med vanlig høykarbokost etter at man er fornøyd med vektreduksjonen, vil man raskt øke i vekt igjen. Grunnen til vektøkning er for de fleste at et høyt inntak av karbohydrat fører til mye insulin, og insulinet gir beskjed om å lagre fett og hemme fettforbrenningen. Lavkarbo-kost bestående av naturlige matvarer laget fra grunnen er sentralt med tanke på god helse. Vektreduksjon er bonus.
4. Det er umulig å trene dersom man går på et lavkarbokosthold
Noen får høre at det er umulig å trene dersom man følger et lavkarbokosthold. Ved en omlegging til et lavkarbokosthold vil kroppen skifte forbrenningsmønster fra primært å forbrenne karbohydrat til primært å forbrenne fett. Kroppen bruker normalt noen uker på denne omstillingen, men noen bruker lengre tid. Etter denne omstillingen har en større utholdenhet på et lavkarbokosthold enn på et høykarbokosthold fordi kroppen har lett tilgang til kroppens fettlagre.
5. Skal du følge et lavkarbokosthold bør du unngå å trene
Motstandere av et lavkarbokosthold har forsøkt å fremstille det som at vi anbefaler å droppe treningen på et lavkarbokosthold. Det gjør vi ikke. Trening er gunstig. Men det er ikke trening som får deg ned i vekt, det er kostendring. Trening kan derimot bidra til at du greier å holde vekten, og trening har en rekke andre positive virkninger. Vår erfaring er at når kostendringene gjør at vekten går ned kommer lysten til å være mer fysisk aktiv.
Kilder
Nytt blikk på kolesterol – Er vi blitt lurt
Artikkel om HUNT og kolesterol
