Insulin, diabetes og vektnedgang

Insulin er et hormon som skilles ut fra betacellene i de langerhanske øyene i bukspyttkjertelen (pankreas). En viktig oppgave for insulinet er å regulere konsentrasjonen av glukose (blodsukker) i blodbanen.

Insulinets virkningsmekanismer

Når du spiser karbohydratrik mat, øker konsentrasjonen av glukose i blodet. Da reagerer bukspyttkjertelen ved at den frigjører insulin til blodbanen. Insulinet bidrar nå til at blodsukkeret synker. Dette skjer ved at insulinet setter i gang en rekke prosesser som fører glukosen ut av blodbanen og inn i cellene.

Behandling av diabetes 1 er insulin-tilskudd via sprøyte eller pumpe.

7 prosesser som settes i gang av insulin

Noen av de viktigste prosessene insulin setter i gang:

Muskelcellene øker opptak, forbrenning og lagring av glukose i form av glykogen.
Levercellene starter å lagre glukose som glykogen.
Forbruket av glukose øker i de fleste celler i kroppen. Dette fører til mindre forbruk av fett.
Når kroppen er tilført mer karbohydrater enn den trenger til energi, stimulerer insulinet til produksjon av fettsyrer. Dette foregår hovedsakelig i levercellene. Deretter fraktes disse fettsyrene fra leveren, via blodbanen og frem til fettcellene, der fettet lagres (NHI).
Frigjøring av fett som allerede er lagret i fettcellene hemmes, slik at dette fettet ikke kan brukes til energi.
Insulin fremmer samtidig transport av glukose inn i fettcellene og muskelcellene og omdanner dette til fett.
Insulin bidrar også til bruk av aminosyrer som byggesteiner i nydannelsen av protein.

Insulin kalles er et «fettlagrings-hormon»

Insulin har en sentral rolle i lagring av fett og kalles gjerne for et «fettlagrings-hormon».

Prosessene som er oppsummert over forklarer viktige årsaker til at et høyt insulinnivå og karbohydratrikt kosthold bidrar til vektøkning. De sier også noe om hvorfor lavkarbo og ketogent kosthold fører til vektnedgang. Denne typen kosthold vil kunne reversere de nevnte prosessene.

Forskning viser at insulin har en mye større rolle for utvikling av overvekt og fedme enn tidligere antatt. Virkning av insulin som et fettlagringshormon settes blant annet i sammenheng med den store fedme-epidemien man har i den vestlige verden.

Diabetes 2 responderer veldig godt på lavkarbokosthold og mange kan slutte med medisiner om de holder seg til et lavkarbokosthold.

Hvordan reversere insulinets negative virkninger

Dersom insulinnivået i blodet holdes lavt, vil kroppen i større grad øke nedbryting av fett og bruke lagret fette som energi.

Dette skjer mellom måltider, og etter lavkarbomåltider bruker du hovedsakelig fett fra maten som energi. Lavt inntak av karbohydrater gir liten eller ingen blodsukkerstigning, og dermed liten insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. Resultatet blir mindre fettlagring og økt fettforbrenning.

Ved lavt insulinnivå vil kroppen med andre ord reversere prosessene som vanligvis fører til fettlagring.

Når kroppen tilføres lite karbohydrater, for eksempel 20-40 gram per dag, skjer følgende:

Kroppen stopper å lage fett av sukker i blodet.
Insulin hemmer ikke frigjøring av fettsyrer som allerede er lagret i cellene i kroppen. Kroppen kan da ved behov forbrenne lagret fett og omdanne dette til energi.
Kroppen din går over til å effektivt forbrenne fett, også dersom du ikke trener.

Raske karbohydrater gir høyere blodsukker

Jo mer karbohydrater du spiser, særlig raske karbohydrater fra sukker, mel og stivelse, jo høyere blir blodsukkeret. Jo høyere konsentrasjon av glukose i blodet ditt, jo mer insulin frigjøres fra bukspyttkjertelen, og jo hurtigere vil prosessene over virke. Med andre ord vil mer og raske karbohydrater gi hurtigere fettlagring, og mindre fettforbrenning.

Diabetes

Nedsatt insulinproduksjon eller nedsatt virkning av insulin kan føre til diabetes mellitus. Vi har to hovedtyper diabetes.

Ved diabetes 1 er insulinproduksjonen i pankreas (bukspyttkjertelen) for lav eller helt fraværende. Behandling av diabetes 1 er insulin-tilskudd via sprøyte eller pumpe. Diabetes 1 kalles derfor ofte for insulinavhengig diabetes. Erfaring viser at det er mye lettere å regulere blodsukkeret ved et lavt inntak av karbohydrater og behovet for insulin blir betydelig mindre.

Ved diabetes 2 er insulinproduksjonen som regel høy, men virkningen av insulin er dårlig og dette kalles insulinresistens. Ved diabetes 2 benytter man tradisjonelt medisiner som reduserer insulinresistens eller øker virkningen av insulinet, men mange bruker også insulin selv om dette virker dårlig.

Diabetes 2 responderer veldig godt på lavkarbokosthold og mange kan slutte med medisiner om de holder seg til et lavkarbokosthold.

Vi anbefaler oppfølging av lege for personer med diabetes som bruker faste medisiner.

Oppsummering insulin

Insulin er satt i sammenheng med den store fedme-«epidemien» vi ser i USA og Vesten. Årsaken til at man opplever vektnedgang ved lavkarbo-kosthold er at lavt karbohydrat-innhold gir lavt insulin-nivå.

Dette fører til at kroppen bruker fett som hovedenergikilde istedenfor sukker. Ved et stabilt blodsukker kjenner man mindre sult og søthunger og matinntaket blir som regel mindre uten at du tenker over det. Ved behov for energi vil kroppen da lettere ta av egne fettlagre, og du reduserer vekten uten sult.

Konsekvensene av langvarig insulinresistens kan bli diabetes 2 som kan behandles med medisiner, men denne tilstanden responderer veldig godt på et lavkarbokosthold. Ved diabetes 1 har man liten eller ingen insulinproduksjon og behandlingen er insulin.

Ved diabetes 1 er det mye lettere å regulere blodsukkeret på et lavkarbokosthold. Alle som bruker medisiner for sin diabetes bør følges opp av lege ved radikal endring av kosten