Hvorfor er et stabilt insulin- og blodsukkernivå livsviktig?
Hormonet insulin er mest kjent for å senke blodsukkeret i respons på et karbohydratrikt måltid. Dette gjøres ved å 1) ta opp mer sukker i cellene og 2) hemme leveren og nyrenes egen sukkerproduksjon – en respons som både er normal og nødvendig for å holde blodsukkeret stabilt.
Men, ved overdreven insulinutskillelse vil insulinreseptorene kunne bli «sløve» og mindre sensitive. Dette kalles insulinresistens og gjør at bukspyttkjertelen må kompensere med å skille ut mer insulin for å oppnå samme blodsukkersenkende effekt.
En unormal insulinrespons er faktisk første tidlige varseltegnet på veien til diabetes type 2 (den livsstilsbaserte varianten), lenge før det gir utslag på blodsukkeret (1,2,10). Et forhøyet blodsukker er kun kvitteringen på at katastrofen har inntruffet.
Diabetes type 2 er nemlig ikke karakterisert av forhøyet blodsukker i mangel på insulin, det er karakterisert av insulinreseptorenes manglende evne til å respondere på insulin.
Dette er en svært viktig nyanse ettersom insulinresistens og forhøyede insulinnivåer (hyperinsulinemi) er tett lenket til blant annet hjertesykdom (3,9,11). Faktisk er sammenhengen så potent at den tidligere diabetesprofessoren, Joseph Kraft, uttalte at:
– En person som har hjertesykdom, men ikke diabetes, er bare for dårlig utredet» (4).
Én av årsakene til denne sammenhengen later til å være lenket til et uheldig forhold mellom insulin og kolesterol.
Kolesterol er i utgangspunktet et livsviktig molekyl som trengs for å lage blant annet hormoner, vitamin D, isolere nerver, bidra i immunresponsen og fungere som byggestein i celler. Men selv et nødvendig molekyl kan bli gjort skadelig om den mikses med «feil publikum».
Kolesterol kan «ruste»
Det er 1000 ganger flere partikler med LDL-kolesterol i blodet vårt enn det er celler, og disse har potensiale for å ende opp i blodåreveggen, skape fettavleiringer («plakk») og aterosklerose.
Dette krever at proteinet som frakter kolesterol, det såkalte lipoproteinet kjent som LDL-kolesterol, gjennomgår prosesser som kalles oksidering og glykering. Dette er prosesser som kan sammenlignes med «å ruste».
Et skadet kolesterolmolekyl som ruster blir nemlig raskt gjenkjent av en skadet blodårevegg, men ikke av reseptorer i leveren som vanligvis skal plukke det opp fra blodet (5,7,12,13).
Drivere av den skadelige rusteprosessen er spesielt røyking, sukker og omega-6-fettsyrer, men også insulin (5,6,7,14).
Insulin som en uavhengig risikofaktor
Allerede i 1996 kom Després og kollegene hans (8) med oppsiktsvekkende funn knyttet til insulin og hjertesykdom.
Studien som er publisert i verdens mest prestisjetunge tidsskrift, New England Journal of Medicine, fulgte 2103 menn mellom 45-76 år uten hjertesykdom i en periode på 5 år.
Underveis noterte de hvem som fikk angina, hjerteinfarkt eller døde av hjertesykdom, for deretter å matche dem mot personer uten hjertesykdom, men med samme alder, BMI, alkohol- og røykevaner.
Fastende insulinnivå ble funnet å være en sterk enkeltstående og uavhengig risikofaktor for hjertesykdom, helt uavhengig av nærmest alle tradisjonelle risikofaktorer som alder, BMI, røykestatus, alkoholforbruk, systolisk blodtrykk og familiehistorie med hjertesykdom.
Til og med når det ble kontrollert for LDL-kolesterol («dårlig» kolesterol), HDL-kolesterol («godt» kolesterol) og fettstoffer (triglyserider) forble sammenhengen signifikant.
Det betyr i enkle termer at, uavhengig av alderen og vekt din, om du røyker og/eller drikker alkohol, har høyt blodtrykk, hjertesykdom i familien, eller høyt kolesterol, så er forhøyet insulinnivå i seg selv en risikofaktor for hjertesykdom.
Ingen risiko for hjertesykdom ved lavt insulinnivå
Mest interessant var likevel sammenhengen med det såkalte «dårlige» LDL-kolesterolet.
Det var ingen risiko for hjertesykdom uavhengig av LDL-kolesterol så lenge insulinnivået var lavt. Men hvis både insulinnivået og LDL-kolesterolet var høyt, da økte risikoen for hjertesykdom med over 10x.
Svakheter med studien
Studien er en såkalt retrospektiv studie, altså en epidemiologisk studie hvor det ikke har foregått et kontrollert eksperiment, kun observasjoner.
Resultatene var også kun gjort på menn og over en periode på kun 5 år. Dette gjør at man ikke kan generalisere funnene eller trekke klare slutninger om årsakssammenhenger, kun se på assosiasjoner mellom to variabler, som f.eks insulin og hjertesykdom.
Likevel er resultatene såpass markante og i takt med en rekke andre studier at de er verdt å merke seg. Funnene i studien er også høyst signifikante. En statistisk signifikansverdi, en såkalt p-verdi under p<0,001, indikerer at det statistisk sett kun er 1/1000 sjans for at assosiasjonene er tilfeldig.
Kilder:
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8168647/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34360563/
- https://openheart.bmj.com/content/4/2/e000729
- Joseph. R. Kraft (2008) Diabetes, epidemic and you. Trafford Publishing; Illustrated edition.
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30364556/
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10591671/
- https://www.atherosclerosis-journal.com/article/S0021-9150(09)00521-8/fulltext
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8596596/
- https://cardiab.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12933-018-0728-6
- https://academic.oup.com/labmed/article-abstract/6/2/10/2641019
- https://www.ahajournals.org/doi/full/10.1161/ATVBAHA.111.241885
- https://pdfs.semanticscholar.org/ad89/8e9332980584e72d7b08ad137fe4357fa1a1.pdf?_ga=2.124167437.648820042.1666759511-2027657124.1666525020
- https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJM198904063201407?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub%20%200pubmed
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15733073/