Ved hjertesvikt er hjertets pumpeevne svekket så mye at hjertet ikke klarer å forsyne kroppens organer med tilstrekkelig mengde oksygen. Under følger en oversikt over årsaker, symptomer, behandling og bivirkninger ved hjertesvikt.
Vi skiller mellom høyresidig og venstresidig hjertesvikt. Ved høyresidig hjertesvikt presses blodet bakover i systemkretsløpet (det store kretsløpet), eller i lungekretsløpet (det lille kretsløpet) ved venstresidig svikt. Dette fører til trykkøkning og væske kan sive fra kapillærene og ut i vevene.
Venstresidig hjertesvikt varer likevel aldri lenge alene før det leder til en kombinert svikt i både høyre og venstre side. Vi snakker også om akutt og kronisk venstresidig hjertesvikt.
Årsaker
- Koronarsykdom og gjennomgått hjerteinfarkt
- Hypertensjon (høyt blodtrykk)
- Klaffefeil (Feil på klaffene i hjertet)
- Mitralstenose (feil på mitraklaffen som ligger mellom venstre atrie og venstre ventrikkel)
- Aortastenose (feil på klaffen mellom venstre hjertekammer/ventrikkel og aorta (hovedpulsåren)). Dette er den vanligste klaffefeilen
- Mitralinsufissiens (Lekkasje av blod tilbake fra venstre ventrikkel til venstre atrie)
- Arytmier (atrieflimmer)
- Kronisk lungesykdom – Cor Pulmonale (Cor= Hjertet, Pulmonale= Noe som har med lungene å gjøre)
- Forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet over tid
- Innsnevring av hovedpulsåren – Coarctatio aortae
- Myokarditt/Kardiomyopati – Hjertemuskelbetennelse
- Betennelse i hjertemuskelen som kan komme av virus, bakterier, medikamenter eller som autoimmun sykdom (immunforsvaret angriper egen kropp)
Symptomer
Høyresidig hjertesvikt
Hovedsaklig symptomer fra systemkretsløpet (det store kretsløpet)
- Ankelødemer
- Venestuvning – Økt trykk i venene, mest synlig i halsvenene
- Hepatomegali (leverforstørrelse)
- Splenomegali (forstørrelse av milten)
- Redusert blodtrykk
- Nykturi (må ofte urinere på nattestid)
Akutt venstresidig hjertesvikt
Hovedsaklig symptomer fra lungekretsløpet
- Blodet stuves opp i lungevev og i alveoler
- Dyspnoe ved hvile (dypsnoe betyr pustebesvær eller åndenød)
- Surklende respirasjon
- Hoste
- Blodig ekspektorat (materie fra nedre luftveier), gjerne skummende
- Blek og klam hud
- Angst og uro
- Kan gå over i lungeødem og mulig kretsløpssvikt med nedsatt blodtrykk
- Takykardi (hjertet slår raskere enn normalt men pumper gjerne mindre blod)
Kronisk venstresidig hjertesvikt
Ventrikkelen blir ofte stiv og forstørret. Den blir ikke fylt opp slik som når den er frisk.
- Anstrengelsesdyspnoe. Pustebesvær og åndenød ved lette anstrengelser
- Dyspnoe om natten- Må da ligge med overkroppen hevet.
- Tretthet
- Nedsatt matlyst
- Stuvningssymptomer
Venstresidig hjertesvikt varer aldri lenge før det fører til en kombinert hjertesvikt der høyre del også får en svikt, noe som igjen kan gi problemer i systemkretsløpet, nedsatt blodomløp og organproblemer, spesielt mtp milt og lever.
Diagnose
Diagnose vil først fremst basere seg på de typiske symptomene som er nevnt over. I tillegg vil det være aktuelt med
- Blodprøveanalyser
- Røntgen for å skille sykdommen fra andre sykdommer med lignende symptomer. Da spesielt lungesykdommer
- Ultralydundersøkelse er aktuelt i tvilstilfeller. Dette kalles ekkokardiografi når det foretas på hjertet
Behandling
Hensikten med behandling av hjertesvikt er å lindre symptomer, minske faren for komplikasjoner, samt bedre livskvalitet og levetid. Vi kan dele behandlingsmetodene inn i tre grupper; Kosthold- og livsstil, kirurgi og medikamentbehandling.
Kosthold- og livsstilsbehandling
- Fysisk avlastning
- Tilpasning av livsførsel etter funksjonsnivå
- Røykestopp
- Hevet overkropp under søvn
- Tilpasset diett
- Salt- og væske- restriksjoner
- Vektreduksjon
- Eventuelt kutte ned på alkohol
- Redusere hypertensjon (høyt blodtrykk)
- Korrigere evt. anemi (for lite hemoglobin i blodet og dermed redusert kapasitet til å frakte oksygen rundt i kroppen)
Kirurgisk behandling
- Gjennopprette blodsirkulasjonen (revaskularisering) ved bypassoperasjon
- Ved koronarsykdom: PTCA (PCI) – Perkutan Transluminal Koronar Angioplastikk
- Ved PTCA bruker man en nål til å stikke gjennom huden og inn i en blodåre
- Så går man inn i blodåren med plastslanger og vaiere og styrer disse til den trange blodåren som forårsaket koronar- problemet. Man bruker røntgen til å hjelpe å guide frem til riktig sted
- Ved hjelp av en ballong (vanligst), rør eller laser åpner man så opp igjen blodåren
- Ved noen tilfeller legger man igjen en «stent», som er et slags nett som permanent holder blodåren åpen
- Man kan også bruke denne metoden til å fiske ut blodpropper (tromboser)
- Ved klaffefeil: Klaffeprotese
- Korrigering av septumdefekter og Coarctatio aortae (innsnevring av hovedpulsåren)
- Hjertetransplantasjon
PTCA med stent
Medisinsk behandling
Medikamentell behandling er nyttig for alle hjertesviktpasienter. De fleste vil bli satt på flere forskjellige medikamenter. Det er gjort mye forskning på dette og gode kombinasjoner av medikamenter brukes ofte istedet for større doser av f.eks et medikament.
Mange pasienter blir skeptiske når de får flere forskjellige medisiner, men det burde de ikke være. Årsaken til at man f.eks får to eller tre medisiner istedetfor èn, er ofte at kombinasjonen av flere typer medisin i mindre doser ofte har en bedre effekt, og færre bivirkninger enn større doser av en enkelt medisin. I medisinens verden er ikke alltid en pluss en 2. Man kan si at regnestykket ofte kan bli 1+1=3.
Vanlige medikamenter for hjertesviktbehandling er vanndrivende (diuretika), ACE- hemmere og beta-blokkere. I tillegg brukes det digitalis, nitrater og andre medikamenter. Her er en kort oversikt over de vanligste medikamentene ved hjertesvikt (sjekk linken under for detaljer om virkning og bivirkning for de viktigste hjertemedisinene)
- ACE- hemmere: Enalapril, Lisinopril, Kaptopril, Ramipril
- Diuretika: Furosemid
- Beta- blokkere: Metropolol
- Digitalis (revebjelle): Digitoksin og digoksin er aktive stoffer fra planten revebjelle
- Kan være farlig og gi dødelig utgang ved overdosering
- Nitrater: Ved lungestuvning (økt væskemengde i lungekretsløpet, trykkstigning og utsivelse av væske til lungevevet): Nitrater. Disse fører til relaksjon av de glatte muskelcellene i karveggene, primært på venesiden.
Les detaljer om hvordan de forskjellige hjertemedisinene virker her
===>>> Neste side: Høyt blodtrykk (hypertensjon)
