Atrieflimmer

Atrieflimmer vil si at hjertets forkamre pumper uregelmessig og over 400 slag per minutt. Muskelkontraksjonene kommer uregelmessig fra atrioventrikulærknuten istedetfor fra sinusknuten (der de skal komme fra) ved atrieflimmer.

I et friskt hjerte slår ventriklene i samme tempo og rytme som atriene. Ved atrieflimmer slår imidlertid ikke ventriklene like fort. Det er dette som gir arytmiene.

Antall hjerteslag per minutt ligger vanligvis på rundt 100-150 per minutt ved atrieflimmer. Atrieflimmer er ikke livsfarlig dersom det blir behandlet.

Siden atriene kun står for rundt 20% av hjertets pumpefunksjon kan man fint leve et normalt liv med atrieflimmer. Man bør imidlertid være forsiktig med trening og man kan ikke trene like hardt som ved et hundre prosent fungerende hjerte.

Atrieflimmer er en vanlig hjertelidelse og rundt 10% av nordmenn over 80 år har sykdommen. Totalt har rundt 1 % av nordmenn atrieflimmer (Store Norske Leksikon).

Årsaker

I over  over 50% av tilfellene er andre sykdommer årsak til atrieflimmer. De viktigste er

Symptomer

  • Uregelmessig puls med pulsdeficit (mismatch mellom hjerteslag og pulsslag. Man lytter på hjertet og puls samtidig, dersom hjertet slår og man ikke føler puls kalles det pulsdeficit.)
  • Varierende fylde på pulsen

Diagnose

  • Fravær av puls-bølge
  • Ujevn grunnlinje på EKG

Behandling

Hovedhensikten med den vanligste behandlingen av atrieflimmer er symptombehandling. Man ønsker å redusere belastningen på det svekkete hjertet og å redusere symptomene for pasienten. Atrieflimmer kan medvirke til utvikling av blodpropper, som igjen kan medvirke til hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er derfor viktig med tiltak for å redusere faren for dette.

Dersom man har andre risikofaktorer brukes det ofte blodfortynnende medisiner som warfarin.

Behandlingen er som følger

  1. Medikamenter: Først forsøker man med konvertering til sinusrytme ved hjelp av følgende medikamenter
    – Kalsiumantagonister som virker sentralt
    – Betablokkere
    – Flekainid
    – Digitalis (digitoksin)
  2. Elektrokonvertering: Dersom konvertering til sinusrytme med medikamenter ikke er vellykket, kan man forsøke med elektrokonvertering (elektrisk støt)
  3. Warfarin: Dersom elektrokonvertering ikke fører frem kan man gi warfarin (marevan) – kjent som blodfortynnende medisin
  4. Ablasjon: Dersom pasienten fremdeles er plaget med arytmier kan man gjennomføre ablasjon
    – Ved ablasjon varmer man opp små deler av hjertemuskelcellene for å hindre uønsket effekt. Man ødelegger rett og slett årsaken til arytmiene. Ablasjon er helbredende for ca 75% av pasienter
    – Ablasjon er en relativt ny og effektiv behandlingsmetode
    – Ablasjon blir mer og mer brukt og er nå førstevalget hos barn og unge med atrieflimmer. Den brukes også mer og mer for voksne

===   >>>   Neste side, hjerteinfarkt