Angina pectoris betyr direkte oversatt «trangt bryst» og opptrer når personen anstrenger seg eller når det er kaldt. Ved forhøyet anstrengelse trenger hjertet mer oksygen. På grunn av forsnevringer av koronararteriene blir behovet større enn tilbudet. Da føler man smerter. Slik mangel på oksygenrikt blod kalles iskemi.
Symptomer
Angina pectoris oppleves og beskrives som trykkende og/eller snørende smerter under brystbeinet (retrosternalt), med stråling til armene, særlig venstre arm, og noen ganger også til kjeven og fingrene. Anfallene kan vare opp til 15 minutter av gangen og personen opplever ofte angst i forbindelse med anfallene.
Symptomene opptrer under anstrengelser, fysisk eller psykisk. Plagene er ofte verst i kaldt vær, uten at årsaken til dette er sikker.
Man kan skille angina pectoris fra hjerteinfarkt ved at nitroglycerin og /eller hvile vil virke lindrende. Dersom dette ikke er lindrende er det et symptom på begynnende hjerteinfarkt. Smertene skyldes at hjertet ikke får nok oksygen når oksygenbehovet øker under anstrengelse.
Alvorlighetsgrad
Angina pectoris deles inn etter alvorlighetsgrad (1-4) og måles etter hvor stor anstrengelse som må til før personen føler smerter. 1 er den svakeste graden mens 4 er alvorligst og kan lede til hjerteinfarkt.
- Klasse 1 – Smerter ved meget hard fysisk anstrengelse
- Klasse 2 – Smerter ved moderat fysisk anstrengelse
- Klasse 3 – Smerter ved lette fysiske anstrengelser
- Klasse 4 – Smerter ved hvile eller nattlige smerter – dette er ustabil angina: Personen skal legges inn på sykehus og behandles. Mulig hjerteinfarkt
Dersom personen har symptomer ved minimal anstrengelse eller dersom han har hvilesmerter bør han legges inn på sykehus og overvåkes for mulig begynnende infarkt. Bypass- operasjon kan da være aktuelt. PTCA (perkutan transluminal koronar angioplastikk) er da også aktuelt.
Dersom smerten varer i mer enn 20-30 minutter tyder det på mulig utvikling av hjerteinfarkt, spesielt dersom nitroglyserin (glyserolnitrat) ikke har effekt.
Årsaker
Angina pectoris skyldes hovedsaklig innsnevring av kransarteriene som forsyner hjertet med blod. Arteriosklerose er hovedårsak til dette. Når oksygenbehovet til hjertet øker under fysisk eller psykisk anstrengelse, klarer ikke de fortynnede blodårene å levere nok oksygen og det blir oksygenmangel i hjertemuskulaturen. Dette er smertefullt.
I hvile klarer de trange blodårene å forsyne hjertet med nok oksygen og smertene avtar. Sykdommen kan forverres av anemi og hypertyreose.
Anemi, fordi det da er mindre tilgjengelig oksygen som leveres via blodet til myokardcellene (hjertemuskelcellene) i hjertet. Hypertyreose (forhøyet stoffskifte) fordi det gjør at kroppen får større oksygenbehov.
Ved diabetes, aortastenose og hypertensjon kan man få angina pectoris uten at det foreligger langtkommen aterosklerose. Den vanligste årsaken er altså aterosklerose (åreforkalkning).
Diagnose
Diagnosen stilles ved anamnese, det vil si sykehistorie. Man stiller da pasienten en del spørsmål og undersøker evt journal og andre kilder til hans sykehistorie.
- Man spør først om pasienten får smerter når han går trapper og i motvind og om smertene er mer påtrengende når det er kaldt vær
- Man kan bruke ergometersykkel og observere om pasienten får smerter eller om det skje spesielle utfall på EKG
- Man undersøker om pasienten pleier å ha god effekt av nitroglyserin (glyserolnitrat). Dersom han har god effekt av dette styrker det mistanken om angina pectoris
- Ved anfall kan diagnosen stilles med EKG, som da vil gi et karakteristisk myokardiskemi-mønster
- For å lokalisere hvor skaden er lokalisert brukes det røntgenundersøkelse av hjertets tilførende blodårer (kransarteriene)
- Nukleærmedisin er også en viktig del av diagnoseringen
===>>> Videre til behandling av angina pectoris
