Arteriosklerose | Åreforkalkning

Arteriosklerose er det samme som årefokalkning. Dette er en samlebetegnelse for avleiringssykdommer i arterieveggen. Arterienes vegg endres med alderen. Da øker bindevevsmengden og veggen blir tykkere. Elastisiteten minsker og etterhvert blir arterieveggen forkalket og unormalt stiv. Det er dette som kalles arteriosklerose, eller åreforkalkning.

Arteriosklerose er vanligst blant middelaldrende og eldre men kan også forekomme hos ungdom. Etter fylte 40 år har de fleste arteriosklerose. For kvinner er det imidlertid svært uvanlig med alvorlig arteriosklerose før menopausen.

Tre hovedtyper arteriosklerose

Mange er forvirret over at betegnelsene arteriosklerose og aterosklerose benyttes om en annen. Faktum er at aterosklerose er en av tre typer arteriosklerose. Forvirringen blir kanskje komplett når jeg sier at den ene typen arteriosklerose heter nettopp “arteriosklerose”. Men ikke fortvil, det er egentlig enkelt: Det finnes tre hovedtyper arteriosklerose. Disse er:

  1. Aterosklerose (desidert vanligst)
  2. Mønckebergs kalsifiserende sklerose
  3. Arteriosklerose

Undergruppen arteriosklerose sees ved hypertensjon (forhøyet blodtrykk) mens ved Mønckebergs kalsifiserende sklerose er arterieveggen forkalket uten at åreveggen er innsnevret.

Aterosklerose er imidlertid klart hyppigst og det er den formen for arteriosklerose vi skal se på her. Det er som oftest denne formen for årefokalkning folk snakker om enten de sier arteriosklerose eller aterosklerose.

Aterosklerose

Langtkommen aterosklerose er en av hovedårsakene til at enormt mange nordmenn dør av hjerte- og karsykdommer. De vanligste er sykdommene som fører til dødsfall er

Aterosklerose er en kronisk betennelsestilstand med avleiringer av fett (blant annet LDL- kolesterol) og etterhvert kalk i arterieveggen. Avleiringene oppstår i endotelcellene i det innerste laget av arterieveggen, kalt tunica intima.

Årsaken til fettopphopningen som kalles aterosklerose er uklar, men man er ganske klar på at skade i arteriens endotelcellelag (arterie-veggen) spiller en sentral rolle.

En aterosklerose oppstår da på følgende måte:

  1. Det oppstår skade på arterieveggens endotel- lag
  2. Skaden gjør at fettstoffer (som noen typer LDL- kolesterol) trenger inn i veggen
  3. LDL- kolesterolet, glatte muskelceller som vandrer inn, fibroblaster og inflammatorisk reaksjon danner nå noe som kalles fettplakk, eller atemorøst plakk. Dette kan observeres som en gul puteformet fortykkelse av veggen
  4. Dette ateromet (fettplakket) vil etterhvert forkalkes, noe som fører til at veggen blir stiv og uelastisk.
  5. Muskelvevet i arterien vil nå svinne inn (atrofiere) og veggen blir tynnere slik at arterieveggen er svekket

Disponerende faktorer

Det finnes en rekke risikofaktorer som kan medvirke til aterosklerose. De viktigste er

  • Arv. Noen mener at økt LDL- konsentrasjon i blodet er arvelig. Forhøyet LDL- nivå øker risiko for åreforkalkning
  • Diabetes Mellitus
  • Røyking
  • Høyt blodtrykk (hypertensjon)
  • Hyperkolesterolemi er disponerende faktorer for arteriosklerose
  • Stress, fedme og liten fysisk aktivitet er også sterkt medvirkende
  • Sosiale forhold. Jo høyere sosial status dess mindre risiko ifølge osloundersøkelsen.

Noen av disse faktorene henger sammen; Diabetes mellitus og fedme opptrer for eksempel ofte sammen. Fysisk inaktivitet disponerer for både fedme, diabetes og hypertensjon (høyt blodtrykk).

For å minske risikoen for å få åreforkalkning (arteriosklerose) er det viktig å redusere mengden LDL- kolesterol i blodet og samtidig øke mengden HDL- kolesterol.

Enkelt forklart så er HDL er “det gode” kolesterolet og LDL er “det onde”. Det er LDL- kolesterol som setter seg fast i arterieveggen og bidrar til arteriosklerose. HDL- kolesterolet sin oppgave er å fjerne LDL- kolesterolet fra blodbanen og frakte dette tilbake til leveren. HDL har kun positive egenskaper og er svært viktig.

Røyking påvirker også ved å skade endotelet i arterien. Regelmessig lavt alkoholforbruk synes også å minske risikoen for arteriosklerose.

Konsekvenser av arteriosklerose

Arteriosklerose er en viktig medvirkende årsak til en rekke forskjellige tilstander. Disse inkluderer trombose og plakkblødning. Åreforkalkning bidrar også i forbindelse med hjerteinfarkt, hjerneslag (kjent som bare slag) og infarkt andre steder i kroppen.

===  >>>   Neste side, konsekvenser av arteriosklerose