Hjerneinfarkt omtales ofte i dagligtalen som «slag», eller «hjerneslag». Det medisinske navnet er Apoplexia Cerebri, eller bare Apopleksi. Et hjerneslag kommer av at tilførende arterier til hjernen blir blokkerte og hindrer oksygenrikt blod å nå frem til hjernecellene.
Arteriene som rammes ligger enten i halsen eller i hjernen. Hjerneinfarkt er årsak til rundt 15 % av alle dødsfall i Norge (sykddomslære, Jacobsen et al). Hjerneinfarkt kjennetegnes først og fremst av lammelse i nedre del av halve ansiktet, i en arm og en fot i tillegg til språkvansker.
Dersom venstre hjernehalvdel er slagrammet viser lammelsen seg i høyre del av kroppen. Dersom høyre hjernehalvdel rammes kommer det til syne med lammelser på venstresiden av kroppen og ansiktet (venstre hjernehalvdel styrer høyre siden av kroppen og motsatt). Språksenteret ligger i venstre hjernehalvdel og afasi og dysfasi er derfor vanlig ved skade av venstre hjernehalvdel.
Her er en fascinerende video der hjerneforskeren Jill Taylor på en engasjerende måte forklarer TEDs seere hvordan hun opplevde å gjennomgå et hjerneslag.
Hjerneforsker Jill Taylor forteller TEDs seere hvordan hun opplevde å overleve et hjerneslag
Huskeregel for symptomer på hjerneslag – FAST
- Fascial parese – Lammelse i ansikt
- Armparese – Lammelse i den ene armen og eventuelt foten
- Språkforstyrrelse – Afasi og dysfasi, problemer med å forstå språk og med å finne de riktige ordene
- Taleforstyrrelser – Dysartri – problemer med å uttale ord
Hjerneinfarkt forekommer ofte sammen med aterosklerose, hypertensjon, hjertesvikt (og hjerneblødning). Arterien som oftest rammes er arteria cerebri media.
Årsaker
Det er hovedsaklig fem årsaker til apoplexia cerebri
- Trombose (vanligste årsak)
- Embolus fra hjerte eller halsarterie
- Aterosklerose i hjernens arterie
- Blødning fra arterie i hjernen
- TIA: Små embolier som løses opp igjen og anfallet går over
Hjerneslag utvikles over minutter eller timer og kan komme tilbake etter en fase med bedring.
Hjerneblødning
Hjerneblødning kalles ofte også for slag, og har svært like symptomer som hjerneslag forårsaket av en forstoppet arterie. Forskjellen er at hjerneblødning ofte inntreffer veldig raskt og plutselig, fører gjerne til nedsatt bevissthet og har høyest dødelighet av de forskjellige mekanismene.
Hypertensjon (høyt blodtrykk) er den viktigste disponerende faktoren for hjerneblødning.
Embolus
En embolus som forårsaker hjerneinfarkt kommer fra hjertet, ofte på grunn av atrieflimmer, infarkt eller endokarditt. Denne vil følge blodstrømmen til den møter et område der blodåren er for trang, for eksempel et område med aterosklerose, og den vil kile seg fast.
Dermed blokkeres blodstrømmen og den delen av hjernen som forsynes av denne arterien vil oppleve iskemi (mangel på oksygenforsyning). Iskemi kan da føre til at cellevev begynner å dø (infarkt).
TIA – Transitorisk Iskemisk Anfall
TIA er et akutt anfall med nevrologiske symptomer som går tilbake i løpet av et døgn. Man antar at TIA skyldes små embolier som løser seg opp igjen etter en kort tid, og symptomene går da over.
Slike anfall er et kraftig faresignal og kan etterfølges av hjerneinfarkt. Opplever man symptomer på slag er det viktig å ringe 113 umiddelbart, selv om symptomene skulle gå over.
Aterosklerose
Aterosklerose er en medvirkende årsak til slag og kan også selv forårsake slag. Spesielt ved lavt blodtrykk er det fare for at aterosklerose kan lede til hjerneslag. Faktorer som spiller inn da er hjertesvikt, arytmier eller sjokk
Symptomer
Symptomene på hjerneslag skyldes iskemi, som betyr nedsatt oksygentilførsel. Husk på huskeregelen FAST. Her kommer den igjen med en litt utvidet forklaring under hvert punkt og noen flere symptomer.
- Fascial parese
– Lammelse i den ene siden av ansiktet, mest rundt munnen, øynene rammes ikke fordi de innerveres av nerver fra begge hjernehalvdeler - Armparese og evt fot
– Redusert kraft i ekstremiteter på den ene siden. Kommer på motsatt side av den siden av hjernen som er rammet (høyre hjernehalvdel styrer hovedsaklig venstre del av kroppen og motsatt). Parese er redusert kraft. Paralyse er lammelse. Spastiske pareser kan oppstå etter dagger eller uker. Sensibilitetstap i den lammete halvdelen er også vanlig - Språkforstyrrelse
– Talesenteret sitter oftest i venstre hjernehalvdel, så dersom lammelsene er i høyre side så er skaden i venstre og språksenteret kan være rammet
Afasi – problemer med å forstå språk fordi språksenteret i hjernen er rammet
Dysfasi – problemer med å bruke språk fordi språksenteret i hjernen er rammet - Taleproblemer
– Dysartri. Problemer med å uttale språk på grunn av at nervene som styrer de musklene vi bruker for å uttale ord er skadet. Språksenteret i hjernen er her ikke rammet, slik som ved afasi og dysfasi - Dysfagi
– Svelgvansker – Svelgmuskulaturen er svekket, hosterefleksen kan reduseres, dette kan gi stagnering av sekret og lede til lungebetennelse (pneumoni) - Koma
- Cheyne-Stokes respirasjon
Alvorlige symptomer: Respirasjonsforstyrrelser og fallende blodtrykk er alvorlige komplikasjoner. Dersom det er ulik størrelse på pupillene er prognosen dårlig.
Senere i sykdomsforløpet
- Nedsatt hosterefleks, sekretstagnasjon og pneumoni
- Inkontinens for urin og avføring er ikke uvanlig
- Kontrakturer
- Mentale forstyrrelser
- Demens
Diagnose
- CT: Skille mellom blødning og infarkt (trombose og embolus først og fremst): CT gjennomføres rutinemessig
- Det tar 1-2 døgn før et hjerneinfarkt blir synlig
- Ved TIA: Viktig å påvise stenose og evt ulcererende plakk
Behandling
- Dersom slaget skyldes trombose vil trombolyse gjennomføres raskt
- Så er det viktig å begrense slaget ved å motvirke cerebral iskemi i randsonen av slaget
– Det vil si å sikre størst mulig oksygentilførsel. Dette gjøres ved å opprettholde blodtrykk og tilførsel av blod til hjernen. Man gir pasienten oksygen og sikrer god ventilasjon, samtidig må man hindre aspirasjon (at det kommer matrester og annet ned i lunger) - Redde celler i randsonen av slaget– Blodtrykk og tilførsel av blod til hjernen opprettholdes
- Unngå aspirasjon
- Videre vil man ha fokus på å hindre metabolske forstyrrelser som hypertermi og hyperglykemi.
Videre behandling
Det er svært viktig å komme raskt i gang med opptrening etter slag, og da sier man gjerne innen 24 timer. Dette fordi hjernen har en svært god evne til å trene seg opp igjen men jo lengre tid det tar jo vanskeligere blir opptreningen. Mange opplever bedring etter kun dager eller opp mot måneder med trening av ADL- aktiviteter.
Behandlingen vil i stor grad bestå av fysioterapi og ergoterapi ifm opptrening av ADL – Aktiviteter i Dagliglivet. Disponerende faktorer som røyking og hyperkolesterolemi (høyt LDL- kolesterol) må stoppes snarest. Dette er spesielt viktig for yngre pasienter.
Høyt blodtrykk må også behandles men man er litt forsiktig med dette i første fasen av sykdommen.
Medisiner
- Ved embolus: Blodfortynnende i form av marevan (warfarin)
- Andre årsaker og ved TIA: acetylsalisylsyre, kan hindre nye slag
Komplikasjoner
Det er svært viktig å undersøke yngre pasienter grundig etter hjerneslag. Dette fordi hjerneslag er forbundet med å kunne gi andre komplikasjoner. Eventuelle risikofaktorer må derfor tas hånd om snarest mulig.
I akuttfasen har hjerneslag 25% dødelighet. Dødeligheten er størst ved hjerneblødning. Etter et slag er det viktig å huske at hjernen har en enorm evne til å trene seg opp igjen. Jo yngre jo bedre, og jo raskere man kommer igang jo bedre muligheter.
