In Artikler

Kreft: nytter det å bidra selv?

Av Øyvind Torp, spesialist i allmennmedisin. Forfatter av boka «Selvforsvar mot kreft» og «Selvforsvar mot overvekt».

De fleste forskere og kreftleger har med tiden mistet troen på å finne «the magic bullet»- vidundermedisinen som en gang for alle skal kurere kreft. Kreftsykdom er mer komplisert og uforståelig enn man så for seg når optimismen rådet for 50 år siden, i tiden da president Nixon i USA erklærte «krig mot kreft».

Kanskje er derimot nøkkelen til seier å ramme kreftsykdommen fra flere fronter samtidig, ikke ulikt metoden man bruker i behandling av HIV/AIDS. Heller ikke for HIV-viruset har man funnet noen kur, men behandlingen er oftest vellykket ved å kombinere flere ulike medikamenter.

Dette utnyttes allerede i kreftbehandling ved å kombinere ulike cellegifttyper, stråling, kirurgi og immunterapi. Dessverre dør likevel for mange av kreft.

Finnes det muligheter for å åpne enda en front mot kreft?

Ja, etter min mening er det en viktig brikke som mangler i den tradisjonelle kreftbehandlingen: Kostholds- og livsstilstiltak.
I rapporten «Diet, Nutrition, Physical activity and Cancer” (1) fra World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research, går man gjennom hvilke faktorer i kosthold og livsstil som påvirker utvikling av kreft.

Samlet sett utgjør slike faktorer en betydelig del av risikoen for utvikling av kreft (omtrent 30 prosent av totalrisiko) (2). Rapporten er en sammenfatning av hva vi regner som sikker kunnskap per i dag. Risikofaktorer for sykdommen er det som er best dokumentert, hvilken betydning det har for dem som allerede er blitt syke finnes det ikke like mye forskning på.

Da lege Øyvind Torp fikk kreft satte han i gang flere tiltak for å bidra til å stoppe kreften. Bilde: Spartacus.no.

Hvordan skal vi så leve for å unngå sykdom?

Det påpekes særlig sammenhenger mellom høyt inntak av grønnsaker, fiber, mye fysisk aktivitet (positivt) og inntak av alkohol, røyk, fast-food, inaktivitet (negativt). Selv om det ikke finnes like mye data for betydning av kosthold- og livsstil for dem som allerede er syke, betyr ikke det at det er mindre viktig.

Ekspertpanelet bak rapporten konkluderer nemlig med at det åpenbart er fordelaktig for kreftpasienter å følge kost- og livsstilsrådene som gis i denne rapporten. Det er ingen grunn til å tro at faktorer som bidrar til utvikling av kreft ikke kan forverre kreftsykdom.

Egen erfaring tilsier at svært få kreftpasienter i Norge gis råd om å endre livsstil etter påvist kreft.

Når kanskje så mye som 30% av krefttilfellene kan forklares utfra ugunstig kosthold/livsstil, virker det åpenbart at for mange ville dette være fordelaktig å endre på.

Grunnleggende årsaker for utvikling av kreft

For egen del fant jeg det svært interessant at rapporten beskriver de grunnleggende årsakene for utvikling av kreft. Kreft er ikke ren uflaks eller en tilfeldig opphopning av mutasjoner. Kreft er er en blanding av risikofaktorer hos verten (mennesket), fra miljøet vi lever i fra næringen vi får i oss samt livsstil for øvrig.

Slik oppsummerer rapporten de ulike faktorene av betydning:
Gener, alder, kjønn, metabolsk status (bl.a fedme, blodsukker) , grad av betennelse i kroppen, immunfunksjon, giftstoffer i mat og miljø, virus, UV-stråling, hvilke næringsstoffer man inntar, totalt kaloriinntak, alkohol, fysisk aktivitet, røyking, andre livstilsfaktorer.

Dvel gjerne litt ved dette. Hvor mange av disse faktorere er det faktisk mulig å påvirke selv? Jeg vil hevde at foruten de tre førsnevnte kan alle faktorer påvirkes. Hvordan fungerer det?

Jeg tar med et par eksempler fra rapporten:
For eksempel er fedme en risikofaktor på grunn av høyt insulin som stimulerer kreftcellevekst, samt økt nivå av betennelse i kroppen. Betennelse øker kreftcellenes mulighet for spredning i kroppen. Høyt insulin får vi hovedsakelig på grunn av for høyt inntak av karbohydrater/sukker.

Betennelse er dessuten blant annet en bieffekt av høyt insulin. Min konklusjon: Den logiske og mest effektive måten å senke insulin er å kutte ut sukker og begrense karbohydrater.

Fysisk aktivtet er gunstig fordi det reduserer insulin (mindre stimuli for vekst)og reduserer betennelse (mindre muligheter for spredning). Min konklusjon: Fysisk aktivitet er viktig for kreftpasienter, og studier har vist at intensiv trening virker best (3).

Alkohol

Høyt alkoholinntak er farlig fordi det øker betennelse samt skaper det kreftfemkallende stoffet acetaldehyd. Min konklusjon: en kreftpasient bør drikke lite eller ingen alkohol.
Dette er bare noen få eksempler på faktorer som kan påvirke kreftsykdom.

Mitt spørsmål blir da som følger:

Virker ikke dette som et uutnyttet potensiale i kreftbehandling?

Dette spørsmålet måtte jeg stille meg når jeg selv fikk kreft. Muligheten for egen påvirkning var for opplagt til å kunne overses, for viktig til å ikke skulle utnyttes. Dessuten tror jeg at de fleste kreftpasienter vil kunne få det bedre med seg selv hvis de kan få bidra meningsfullt i egen behandling.

Jeg kan skrive under på at ventetiden for en kreftpasient mellom undersøkelser og behandling kan fortone seg som uendelig og nervepirrende. Det er godt å kunne ha et meningsfullt prosjekt i mellomtiden.

Mine egne tiltak mot kreft

Under beskriver jeg noen av mine egne tiltak mot kreft som jeg alltid gjennomfører:

  • Episodisk faste noen dager ukentlig. Dvs faste 16-18 timer ved å hoppe over frokosten. Alternativt kan man droppe kveldsmat. Hvorfor? Redusere insulin og andre veksthormoner, redusere kreftcellevekst.
  • Kosthold lavt på karbohydrater. Kutte ut sukker. Hvorfor? Samme begrunnelse som over.
  • Høyt inntak av grønnsaker. Hvorfor? Utnytte krefthemmende egenskaper i ulike plantekjemikalier (dette beskrives i rapporten fra WRCF/AICR). Inntak av fiber.
  • Fysisk aktivitet, gjerne daglig. Intensiv fysisk aktivitet et par ganger ukentlig. Hvorfor: Redusere insulin og betennelse. Stimulere immunforsvaret (aktiverer NK-celler, se fotnote 3).
  • Sørge for nok søvn og tilstrekkelig vitamin D, selen og sink. Hvorfor? Stimulere immunforsvaret som er helt nødvendig i kampen mot kreft.
  • Unngå stress. Hvorfor? Unngå stresshormoner som øker blodsukker (og insulin) samt svekker immunforsvaret.

Mitt håp er at økt fokus på kosthold og livsstil i fremtiden blir en like viktig brikke i kreftbehandling som de tradisjonelle metodene er i dag, og at egeninnsats kan bidra til å gjøre tradisjonell kreftbehandling enda mer effektiv.

Bok: Selvforsvar mot kreft

Sommeren 2016 sitter fastlegen Øyvind Torp på kontoret og ser på sitt eget MR-bilde. Ute på gangen venter nye pasienter, men han klarer ikke samle tankene. MR-bildet viser kreftsvulster.

Med ett blir legen pasient. Overlevelsesinstinktet våkner: Finnes det noe han kan gjøre for å bedre sjansene sine når uflaksen først har rammet? Etter operasjoner og undersøkelser, smerte og morfin våkner kroppen sakte til liv, og viljen til å kjempe tilbake vokser.

I forskningen finner han en rekke små og store tiltak som hver for seg og til sammen kan ha effekt mot kreft, i tillegg til den medisinske behandlingen han mottar. Et år etter operasjonene står han på startstreken i Berlin maraton.

Det er glede og lettelse i hvert steg. I denne boka gir han praktiske tips og råd til deg som er kreftsyk eller ønsker å gjøre det du kan for å holde deg frisk.

Boken kjøpes i bokhandleren eller i nettbutikker, som her.

Møt Øyvind

Kilder

  1. WRCF/AICR 2018: «Diet, Nutrition,Physical activity and Cancer: a Global Perspective. A summary of the Third expert report.
  2. «Doll and Petos quantitative estimates of cancer risks; holding generally true for 35 years» (Journal of the National Cancer Institute-2015).
  3. Exercise Training in Cancer Control and Treatment. December 2018 Comprehensive Physiology 9(1):165-205. Pernille Højmann.
Recent Posts

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Start typing and press Enter to search