Gliaceller

gliaceller

Illustrasjon av gliaceller (rød og blå). bilde fra http://neuroforbundet.se

Den andre typen celler vi finner i nervesystemet kalles gliaceller. Gliacellene er ti ganger så mange som nervecellene, men utgjør likevel kun 50% av det totale volumet. Hver gliacelle er altså i gjennomsnitt vesentlig mindre enn hver nervecelle.

Gliaceller kalles også ofte for støtteceller, på grunn av deres støttende funksjon, der de ligger kveilet rundt nervecellenes akson. Gliacellene bidrar også til å holde sammensetningen av vevsvæsken rundt nervecellene stabil.

Gliaceller og myelinkjeder

Det beskyttende laget som gliacellene danner rundt aksonene kalles en myelinkjede. Gliacellene som danner myelinkjeden mister etterhvert mer og mer av sitt cytoplasma. Til slutt er det omtrent bare membranen igjen. Denne membranen består i stor grad av lipider.

Resultatet av dette blir et beskyttende lag av lipidmembraner som ligger kveilet rundt aksonene, myelinkjeder. Med rundt 1-2 mm mellomrom finner man ørsmå innsnevringer der aksonet ligger ubeskyttet og nakent. Disse innsnevringene er viktig for at impulser/ aksjonspotensialer skal fungere langs nervecellenes akson.

Det er ødeleggelse av myelinlaget som fører til nervesykdommen Multipell Sklerose (MS)

Flere typer gliaceller

Aksoner som er beskyttet har, akkurat som en kabel som er beskyttet, en vesentlig høyere ledningshastighet. Dette har den fordi impulsene som sendes ikke blir så lett forstyrret av uønsket stimuli fra utsiden.

I hjerne og ryggmarg er det gliacelletypen Oligodendrogliaceller som tar seg av danningen av myleinlaget. I det perifere nerveesystemet kalles gliacellene Schwann- celler.

===   >>>   Neste side, det perifere og det sentrale nervesystemet

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/105042?fag=52234