Mari hadde bekhterev – ble fri for smerter og medisin




Artikkelen ble først publisert i Allers. Tekst: Silje Helgesen. Foto: Anne Elisabeth Næss

Mari ble fri for smerter og medisin

Før Mari tok enkle grep om kostholdet, slet hun med sterke smerter i kroppen. Hun var avhengig av smertestillende på daglig basis. Nå lever hun et medisinfritt og aktivt liv med langt mindre plager.

Bilde fra artikkel i allers. Foto: Anne Elisabeth Næss.

Bilde fra artikkel i allers. Foto: Anne Elisabeth Næss.

Helt siden hun var i slutten av 20-årene, har Mari Ljungberg Bellaris (51) slitt med sterke smerter i kroppen. Til tross for en over gjennomsnittlig aktiv hverdag med mye trening og sunn, «vanlig» mat, har prolapser og betennelser vært roten til mye fortvilelse.

Plagene har flyttet seg fram og tilbake, fra bekkenet, til ryggen, albuer og videre nedover beina til ankler og føtter. Hun har stivnet i kroppen, og for å avlaste det vonde har hun vært på konstant jakt etter aktiviteter eller annet som vil gjøre hverdagen enklere.

– Kroppen er også innrettet på den måten at når leddene stivner eller gjør vondt, beveger vi oss annerledes – noe som i de fleste tilfeller for meg har skapt nye belastninger.

– Smertene i korsryggen har vært det aller verste. I tillegg har jeg hatt perioder hvor jeg har vært helt utmattet etter en dag på jobb, og ikke har klart å gjøre noe annet enn å legge meg rett ned og hvile til neste dag.

– I tillegg til migrenen da, som jeg på det verste har slitt med opptil 4–5 ganger i måneden, sier Mari.

Og selv etter å ha prøvd «alt» av behandlingsformer som fysioterapi, osteopati, kiropraktor, manuellterapi, medisinsk yoga og ulike treningsformer, er det ingenting som har fungert 100 prosent for henne.

– Det ble aldri stabilt eller forutsigbart. Jeg kom liksom ikke i mål. Det som ga litt effekt var slyngetrening. Det ble bedre, men ikke helt bra. Det er ikke en god følelse, altså, verken å klare å finne ut av hva som faktisk plager deg, eller ha muligheten til å gjøre alt det du liker aller best.

Revmatisk sykdom

Det tok nemlig mange år og x antall undersøkelser og prøver, før Mari og hennes daværende fastlege besluttet å følge opp blodprøven som ble tatt for 20 år siden. Blodprøven indikerte at hun kunne være disponert for Bekhterevs sykdom.

Hvis denne typen blodprøve er positiv, kan den kun understøtte at du har diagnosen, men det trenger ikke å bety at man har det.

Mari var positiv på vevstypen «HLA-B27», som 90 prosent av alle bekhterevspasienter har. Dét, i kombinasjon med alle symptomene, gjorde det nærliggende å tro at utfallet stemte. Undersøkelser og utredninger fastslo etter hvert at årsaken til stive, vonde ledd og tilbakevendende smerter i bekken/rygg lå nettopp her.

– Det er kanskje rart å si at man blir glad for å høre at man har noe sånt, men for meg åpnet det for muligheter. Det har aldri vært så nøye for meg hva det heter. Jeg har
vært opptatt av å vite hvordan jeg kan håndtere det, og jeg ville bare finne ut av hva som kunne gjøre meg bedre. Det fikk jeg muligheten til da, sier Mari.

Smertene stopper henne ikke

Vi intervjuer Mari hjemme hos henne i Moss. Idet vi kommer fram til huset blir vi møtt av en blid og sporty dame ute i hagen. Klokken nærmer seg 17 på ettermiddagen og hun har akkurat gjort unna både jobb og trening.

– Jeg må bare si: Det kan hende jeg går litt utenfor den kategorien av kostholdssaker som dere kanskje ønsker? Det er veldig få som vet at jeg ikke er helt frisk alltid, sier hun og kaster ballen til hunden Leo bortover gressplenen.

Hun fortsetter der hun slapp, og forteller om da hun tidligere på dagen sa til datteren sin at hun skulle være med på et intervju. «Å? Hva skal dere snakke om?» var responsen, lett forbauset da jeg sa vi skulle snakke om hvordan kostholdet mitt gjør meg friskere.

– Det sier nok litt. Det er ikke noe tema i hverdagen lenger, og da glemmer man det jo. Men hun husket godt da jeg minnet henne på det – den perioden da barna var små, og jeg var veldig dårlig.

– Jeg har jo fortsatt flere av disse symptomene som mange strever hardt med, og jeg merker selvfølgelig noe av det, men det stopper meg aldri fra å gjøre det eg har lyst til lenger, sier Mari, og svarer hundre prosent bekreftende på spørsmålet om hvorvidt hun har fått et helt nytt liv på bare noen få år. – Ja, det har jeg, faktisk. Det er helt fantastisk å tenke på!

Dette er bekhterevs

Bekhterevs sykdom er en revmatisk betennelsesaktig sykdom som først og fremst angriper bekkenledd og de små leddene i ryggsøylen. Smerter og stivhet er de mest  framtredende plagene, og i det lange løp tilstivning i ryggsøylen. Sykdommen kan også gi betydelige allmennsymptomer og føre til betennelse i indre organer og sanseorganer.

Diagnosen kan være vanskelig å stille, og mange pasienter går lenge med plager før sykdomsbildet blir avklart og effektiv behandling satt i verk. Behandlingsresultatet er helt avhengig av pasientens egeninnsats, og det er derfor et stort behov for grundig informasjon om sykdommen.

(Kilde: revmatiker.no)

Avhengig av smertestillende

La oss gå tilbake til den dagen Mari fikk beskjed om at hun sannsynligvis hadde bekhterevs. Fram til da hadde hun gått på store mengder smertestillende og betennelsesdempende medisiner i lang tid.

– Jeg var helt avhengig av å ha det i hus for å holde smertene i sjakk. Det har aldri vært snakk om spesielt sterke medisiner, men det gikk i Vimovo, Ibux og Voltaren, og det er jo en belastning for kroppen å ta disse tablettene på daglig basis. – For det gjorde jeg, altså. I mange år.

Hun ser tilbake på det og rister på hodet. Hun minnes godt frustrasjonen bare over ikke å kunne velge yrkesvalg ut ifra ønsker, men kun basert på hva kroppen kunne klare å gjennomføre. Følelsen av å stå opp om morgenen, stiv som en stokk og vondter fra første steg.

Og ikke minst: Ikke å kunne gjennomføre planlagte aktiviteter med barna eller trening fordi kroppen sa stopp. Mari lærte seg etter hvert at det var to aktiviteter hun kunne fortsette med uten at det forverret smertene i betydelig grad – sykling og slynge. Og det har hun gjort mye av.

 

 «I starten var det uvant ikke å kunne spise det jeg var vant til, men det gikk veldig fort over.»

 

– Jeg er helt avhengig av å holde meg i aktivitet for ikke å stivne helt. Jeg har også vært spinninginstruktør gjennom nesten alle årene mine med plager, ved siden av hovedjobben. Det har krevd sin mentale styrke å stå i det i enkelte perioder, sier hun, men den energimessige gevinsten har likevel vært stor.

Allerede da hun fikk påvist bekhterevs hadde hun testet litt forskjellige retninger innen kostholdet, i samarbeid med fastlegen – for å se om noe kunne forbedre helsesituasjonen hennes.

– Men det var først da jeg ble introdusert for ketogent kosthold, at jeg virkelig traff blink.

Raske resultater

Kort tid etterpå satte Mari og ektemannen seg nøye inn i hva av det de spiste fra før som skulle kuttes ut, og hva de kunne beholde. Å gi slipp på poteter, brød, ris og pasta var ikke noe problem i det hele tatt.

I tillegg lærte Mari seg noen helt enkle oppskrifter på knekkebrød og brød som hun kunne bake selv. Allerede tre uker etter kost omleggingen kjente hun merkbar forskjell. Smertene i kroppen var betydelig redusert, og hun merket stor forskjell på utmattelsen.

Det var ikke lenger like tungt å hente fram treningstøyet etter jobb, selv etter lange dager på kontoret. Hun kunne til og med tusle ned til treningssenteret og kjøre en økt på morgenen før hun gikk til jobb.

– Det første som slapp var hodepinen. Migrenemedisinen var ikke i bruk i det hele tatt etter at jeg kuttet karbohydratene og erstattet det med matvarer som går innunder dette kostholdet. Jeg hadde ikke et eneste anfall på fem måneder – og det har aldri skjedd før, sier hun begeistret.

Mari var i ekstase, og for første  gang i livet fikk hun virkelig erfare hvordan alt i kroppen henger sammen: Det er ikke kostholdet alene som gjør at hun er i bra form, men det gjør noe med energibalansen hennes, som igjen gjør at hun orker å trene for at kroppen skal ha det så bra som mulig.

– I tillegg sover jeg mye bedre. Disse tre grepene med kosthold, søvn og trening er alle bidragsytere til hvordan vi har det. Ketokostholdet hjalp meg med alt.

Medisinfri og smertefri

De gledelige resultatene bare fortsatte og fortsatte, og Mari har aldri sett seg tilbake. Hun syntes det var så interessant at hun plutselig følte hun hadde en slags kontroll på det aller meste i kroppen. Hun understreker at hun aldri kan spise eller trene seg helt frisk fra en autoimmun sykdom, altså frisk på papiret.

Men for henne er det å kunne leve et liv hun har lyst til å leve, uten at en eller annen sykdom kan påvirke det i negativ grad, et tegn på at hun er frisk. Hvis ryggen blir kranglete, er det slynger hun tyr til, i stedet for tabletter.

– Keto holder meg medisinfri, og jeg føler meg tilnærmet frisk i kroppen. Det slo meg faktisk her om dagen at jeg ikke kan huske sist jeg måtte ta smertestillende, sier hun entusiastisk.

De små grepene

Mari har fått en helt ny hverdag, og de revmatiske lidelsene er ikke noe tema lenger. Hun jobber fulltid, trener fem ganger i uka og føler seg frisk og rask stort sett hver eneste dag.

– Basert på mine egne erfaringer, så skulle jeg virkelig ønske at flere hadde forstått hvor lite det handler om å være flink for å få det bedre. Og det er jeg veldig opptatt av å få sagt: Jeg er ikke et supermenneske.

Dette handler om noen få endringer på hverdagsnivå, som har gitt så store resultater. Det er de små tingene som gjelder – og det er akkurat de som gjør at du i prinsippet ikke savner noe heller. Alt som gjør meg friskere, kjøper jeg på Rema 1000.

Det er ikke noe hokus pokus – helt vanlig mat, påpeker hun. Mari er engasjert i temaet, og tror både hver enkelt av oss og samfunnet som helhet ville nyte godt av at flere fikk mer kunnskap om hvor enkle og små grep man ofte kan ta helt på egen hånd for å klare å stå oppreist i hverdagen – både hjemme og på jobb.

– Og for de av oss som synes det er vanskelig å ta tak i det alene, og ikke vet helt hvor man skal begynne, så er fastlegen ofte et smart sted å starte. Jeg har vært ekstremt heldig sånn, som har en fastlege som virkelig heier på initiativet og nysgjerrigheten min, sier hun.

Slyngetrening er én av få treningsformer Mari har kunnet holde fast ved gjennom alle årene med smerter. Hun har sine faste øvelser hun gjennomfører flere ganger i uka, og når bekkenet låser seg, er det slyngene hun tyr til, framfor medisiner.

Slyngetrening er én av få treningsformer Mari har kunnet holde fast ved gjennom alle årene med smerter. Hun har sine faste øvelser hun gjennomfører flere ganger i uka, og når bekkenet låser seg, er det slyngene hun tyr til, framfor medisiner.

Var skeptisk til faste

Mari forteller at hun alltid har vært skeptisk til faste, rett og slett fordi han alltid har vært så sulten med en gang hun våkner. I tillegg er hun veldig glad i frokost. Men
for en stund siden tenkte hun at hun skulle utfordre seg selv og gi det et forsøk.

– Det har fungert utrolig godt for meg. Jeg praktiserer det på den måten at jeg spiser det første måltidet klokken 11.00, og det siste før klokken 20.00 – innenfor dette vinduet spiser jeg tre måltider; lunsj på jobb, middag når jeg kommer hjem og til slutt kveldsmat.

Dette har blitt nok en energibooster for Mari. Hun er sjeldent sulten mellom måltidene. 51-åringen påpeker flere ganger at hun aldri har hatt noe fokus på vekt etter verken kostomleggingen eller fastingen, og tror ikke hun har gått ned noe etter endringene.

– Er det noe du savner fra det gamle kostholdet?

– Faktisk ikke. I starten var det uvant ikke å kunne spise det jeg var vant til, men det gikk veldig fort over. Det eneste jeg kan oppleve at jeg styrer unna, men som jeg gjerne kunne tenke meg, er epler. Jeg spiser bær i stedet for frukt når jeg går på keto, og jeg tenker at hvis det er det eneste jeg sutrer over, så er det ikke så forferdelig.

– Og ikke for det, har jeg veldig lyst på et eple, så spiser jeg det. Det er jeg nøye på. Det gjelder også når jeg er borte hos noen og spiser middag eller møter venninnegjengen – det går helt fint å spise noe annet den ene gangen. Det er ikke det som velter lasset, avslutter Mari.

Ketogent kosthold

Et ketogent kosthold er et kosthold hvor man reduserer karbohydratinntaket i maten kraftig, og heller spiser rikelig med naturlig fett og normale mengder protein.  Karbohydratene bør i hovedsak komme fra grønnsaker som vokser over jorden, samt nøtter, bær og litt oljefrø.

Proteinene skal kommer fra rene kilder som kjøtt, fisk, fugl, skalldyr og egg. Brød, potet, ris, pasta og andre karbohydratrike matvarer byttes ut med mer naturlig fett, i form av smør, olivenolje, kokosfett og fete meieriprodukter – for dem som tåler det.

Dokumentert effekt

– Ketonlegemer har en betennelsesdempende effekt i cellene, og dette er én av grunnene til at betennelser hemmes eller forsvinner helt.

Lege og kostholdsekspert Sofie Hexeberg har hjulpet pasienter med å bli friske via kostholdet siden 2006. Og det første spørsmålet som dukker opp, er naturligvis: Kan man faktisk bli medisinfri og «frisk» av et ketogent kosthold?

– Det kan man. Spiser man lite karbohydrater, cirka 20 gram per dag, lager kroppen rikelig med ketonlegemer av fett, sier Hexeberg. Hun har god lang og god
erfaring med ketogen kost blant pasienter med bekhterevs, samt andre autoimmune sykdommer som leddgikt, psoriasis, ulcerøs kolitt med flere. Også de med kroniske
betennelser som fibromyalgi og artrose kan få det bedre med et ketogent kosthold.

Hvis man holder seg jevnt og trutt til et ketogent kosthold, slik Mari har gjort, blir blodsukkeret stabilt og nivået av hormonet insulin reduseres. Dette bidrar også til redusert betennelse da både sukker og insulin fremmer nettopp betennelser.

– På den måten forsvinner årsaken til smertene ved å spise ketogent. Smertestillende
derimot – det fjerner smerter, men ikke årsaken til smertene.

Selv synes jeg derfor det er utrolig leit at man ikke bruker mat som medisin i klassisk medisin, før man eventuelt tyr til medisiner. Det hadde spart mange for mye lidelse, og den enkelte og samfunnet for store utgifter, avslutter Hexeberg.

Keto-ekspert: Dr.med. Sofie Hexeberg har behandlet utallige pasienter med ulike varianter av lavkarbokost i en årrekke.

Recent Posts
Viser 2 kommentarer
  • margreteoen62@g
    Svar

    Hei jeg sliter med finermyallerg og ateros,proriases og det verste. allergi for sol får smerter i leddene og hovner opp og lyssky har også fått rosacea i kinn og øynene
    Trener og spiser ikke kjøtt og ikke meieriprodukter særlig elsker å gå på tur,men blir ødelagt med sol og smerter
    Spiser sunn mat ikke ferdig produkt,må være hjemme lagt rører ikke alkehol eller røyk
    Er 61 år og utfører trygde er aktiv og slitter med mye smerter og sover dårlig
    Har prøvd mye og mister troen på mye, men håper at det er dag er jeg kanskje mye bedre

    • Robert Helle
      Svar

      Ikke gi deg. Det høres ut som du er bevisst på dine helsevalg og forsøker å gjøre det du kan for å legge til rette for minst mulig sykdom og bedre helse.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Start typing and press Enter to search