Mani

Mani

Mani kan føles som en rus med nedsatt selvkiritikk, og følelsen av å være “verdensmester”.

Ordet mani er gresk og betyr galskap eller raseri. Det indoeuropeiske ordet for mani er men og betyr åndelig opphisset. I klinisk sammenheng knyttes mani til bipolar lidelse.

En mani viser seg på forskjellige måter hos ulike personer. Noen opplever mani med påfølgende depresjon mens andre kun opplever depresjon. Mani uten påfølgende depresjon er relativt sjelden.

Manisk fase

En manisk fase kan oppleves som en deilig rus der selvkritikken er nedsatt og man føler seg som verdensmester. Noen kan i denne fasen sette penger over styr, innlede mer eller mindre tilfeldige seksuelle forhold, blamere seg og drive med atferd som de ellers aldri ville gjort.

Mange ser dårlig hvilken innvirkning de har på de rundt seg og har en utømmelig energi. Mange kommer lett i konflikt med andre og handler på måter som de senere angrer på. Etter en manisk fase er det ikke uvanlig at man går gjennom en depressiv fase med fortvilelser og anger.

Det psykologiske innholdet i maniske tilstander

Generelt kan man si at selvaktelsen er stor, alt er mulig og følelsen av å være kompetent strekker seg til alle områder. Peronsen oversvømmes av planer for nær og fjern fremtid, og plages ikke av at tid og ressurser kan være begrenset.

Han har sterkt redusert evne til introspeksjon (evnen til å observere egne tanker og følelser). Høyt psykisk tempo gjør at personen lett overser selvkritiske tanker. Det er derfor blitt besluttet at personer i manisk fase benytter den primitive forsvarsmekanismen benektelse.

Personen benekter at det eksisterer fakta og tanker som kan bidra til at han blir deprimert. Man kan si at hans overaktivitet er en reaksjonsdannelse mot muligheten av å bli deprimert.

Varierende forekomst av mani

Noen får kun ett eller få anfall av mani i løpet av livet mens andre kan oppleve dette flere ganger i året.. Ubehandlet vil en fase med både depresjon og mani vanligvis vare rundt 4-6 måneder. Noen kan også svinge raskt mellom mani og depresjon, men det er kun et fåtall som har behov for gjentatte innleggelser.

Dette har blant annet sammenheng med hvor god informasjon og opplæring de har fått om sykdommen og om de vet hvilke symptomer de skal være observant på. På den måten kan de søke hjelp tidlig. Mange har lange perioder uten symptomer der de fungerer godt, mens det i avorlige depressive eller maniske faser vil være svært vanskelig å fungere i jobb og på skole.

Behandling av mani i lokalsamfunnet

Psykisk helsearbeid er etterhvert mer og mer utbygget rundt om i kommunene, noe som gjør det mulig å behandle de som trenger det mer lokalt, og uten at de må legges inn på sykehus.

For en som lider av bipolar lidelse med maniske faser kan dette medføre ekstra utfordringer. Lidelsens art gjør at personen kan ha gjort ting de angrer, som blamert seg i lokalmiljøet, kommet i konflikt med personer og generelt drevet med negativ selveksponering som de i friske faser aldri ville gjort.

Dette kan gjøre det ekstra utfordrende å komme tilbake i “normal gjenge” i lokalsamfunnet etter maniske episoder, dersom personen har bodd i lokalmiljøet under den maniske fasen.

Godt samarbeid er viktig

Et godt samarbeid mellom psykatrien/ psykiatrisk sykepleier, primærlege og pasienten er viktig for å på best mulig måte assistere personen tilbake til en velfungerende hverdag. Et fleksibelt tilbud kan også være viktig for en god tilbakekomst til hverdagen.

Sykehusinnleggelse kan av nevnte årsaker være en trygghet for en person i manisk fase.

Forskjellige grader av mani

De fleste kan kjenne seg igjen med sterke følelser og humørsvingninger, og av den grunn har mange evnen til å empatisere med mennesker som opplever mani og depresjon. Det er tross alt snakk om følelser som mange av oss opplever og som er en del av det å være menneske.

En alvorlig mani kan likevel gjøre et mektig inntrykk, fordi den er så sterk at personen som opplever det er i  følelsenes vold, og ute av stand til å kontrollere effekten av manien.

Det er vanlig å se på mani som et kontinuum som går fra mild (hypomani), moderat og til alvorlig mani. Vi går igjennom de tre på de neste tre sidene. Hypomani med depressive perioder kalles bipolar lidelse type 2.

===>>>   Neste side, Hypomani


Legg igjen en melding