Hjertets funksjon

hjertets funksjon

Hjertets funksjon er livsviktig.

Uten hjertets funksjon vil vi dø innen få minutter. For å forstå hjertets funksjon fullt ut blir enkelte av tingene fra de forrige sidene repetert under.

  • Det er alltid et aksjonspotensial som utløser kontraksjoner hos hjertet
  • Hjertets muskelceller finner vi i myokardet i hjerteveggen. Det er disse som sørger for at hjertet slår. Disse muskelcellene har evnen til å trekke seg sammen rytmisk uten nervestimulering. Dette kommer av at enkelte muskelceller i hjertet har evnen til å depolarisere seg automatisk og slik skape et nytt aksjonspotensial
  • Dette skjer raskest i sinusknuten, en liten samling av omdannete celler i høyre forkammer i hjertet
  • Når aksjonspotensialet utløses her, sprer det seg i resten av muskulaturen i hjertet
  • Selv om andre celler også har denne evnen, har det vanligvis lite å si, fordi sinusknutens muskler utløser aksjonspotensialet før de andre cellene er tilstrekkelig depolarisert
  • Sinusknuten fungerer som hjertets pacemaker (frekvens- bestemmer)

Væske strømmer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Hjertets funksjon er her å skape trykkforskjeller slik at blodet kan strømme gjennom sirkulasjonssystemet.

Aksjonspotensialer, som vanligvis utløses i sinusknuten (dersom sinusknuten ikke fungerer tar AV-knuten over, så HIS- bunten), forplanter seg gjennom hjertets muskelceller og får hjertet til å kontrahere.

Dette skjer først i atriene, deretter i ventriklene. Det er kontraksjon av ventriklene og særlig venstre ventrikkel som er desidert viktigst. Man kan fint leve uten at atriene fungerer ordentlig.

Hjertets funksjon og sinusknuten

Hjertet slår regelmessig fordi sinusknuten utløser aksjonspotensialer med jevne mellomrom. Dersom sinusknuten slutter å virke, så tar AV- knuten over denne funksjonen som pacemaker. Hvis også den slutter å virke produseres aksjonspotensialene i HIS- bunten, eller i purkinjefibrene.

Hjertets sykluser

Hjertets sykluser deles inn i to deler; diastolen og systolen

  • Diastolen – Når ventriklene er avslappet, hjertet fylles med blod. Hjertets hvilefase.
  • Systolen – Perioden der ventriklene kontraherer, pumper blodet ut av hjertet. Hjertets arbeidsfase.

En hjertesyklus består altså av en systole og en diastole. Diastole og systole- begrepene brukes om periodene i hjertets syklus der ventriklene er hhv avslappet (diastole) og kontrahert (systole). Venstre del av hjertet pumper blodet ut i hovedkretsløpet og funksjonaliteten her er viktigst.

Sirkulasjonssystemet

Diastole: Ventriklene slapper av og fylles med blod

Det er imidlertid også vekselsvise kontraksjoner og avslapnings- faser i atriene. Atriekontraksjonen foregår mot slutten av diastolen og atriene slapper av under systolen. Det vil si når ventriklene kontraherer.

Under diastolen fylles ventriklene i hjerte med blod (atriene kontraherer mot slutten av diastolen og ventriklene slapper samtidig av). Kun 20-30% av blodet som overføres gjør dette fordi atriene kontraherer under diastolen.

Dette er grunnen til at atrieflimmer ikke er veldig farlig. Atrieflimmer kan redusere kapasiteten hos et hjerte med 20-30%, noe som man stor sett kun vil merke under sterk anstrengelse.

Trykket i aorta er under diastolen høyere enn trykket i venstre ventrikkel, derfor lukker aorta-klaffen seg under diastolen.

Systole: Ventriklene kontraherer

  1. Når ventriklene kontraherer stiger trykket raskt til å bli høyere her enn i hhv aorta og lungekretsløpet, og aorta-klaffene åpnes.
  2. Det blir snart også høyere i ventriklene enn i atriene og AV-klaffene lukkes dermed for å hindre tilbakestrømming av blod.
  3. Når trykket i ventriklene synker igjen mot slutten av systolen slik at det blir lavere i ventriklene enn i aorta, lukkes aorta-klaffen.
  4. Når trykket så etterhvert også blir lavere i ventriklene enn i atriene åpnes AV-klaffene og en ny syklus starter ved at blod flommer fra atriene og inn til ventriklene.

Arterieveggene består av elastiske fibre og strekker seg når trykket øker under systolen. Motstanden fra arterieveggene er derfor stor også under diastolen.

Disse veggene er alltid litt eller mye strukket. Arterietrykket opprettholdes dermed også under diastolen, når aorta-klaffen er lukket.

Hjertelyder

Det kommer to lyder fra hjerte på grunn av vibrasjoner ifm lukking av de forskjellige hjerteklaffene.

Første hjertetone: Den første kommer under lukking av AV- klaffene, dvs under start av systolen. Dette kalles første hjertetone.

Andre hjertetone: Høres når klaffene mellom de fraførende arteriene arteria pulmonalis og aorta lukkes. Markerer slutten på systolen og starten på diastolen.

Til slutt en del forskjeller på vener og arterier. Dette er ofte eksamens- spørsmål på sykepleie og medisin- eksamener første år.

Arterier og arterioler Vener og venyler
Tykt muskellag Tynt muskellag
Kan regulerer blodtrykket Lagrer blod. Har stort areal. Regulerer ikke blodtrykket direkte
Høyt trykk Lavere trykk
Høyt oksigeninnhold (unntatt lungearterien) lavt oksygeninnhold (unntatt lungevenen)
Leder blodet fra hjertet Leder blodet til hjertet
Har ikke klaffer Kan ha klaffer
Rødt støtvis blod ved blødning Sildrende mørkere blod ved blødning
Ligger dypt, profundt Ligger overfladisk, superficielt

===   >>>   Hjerte- og karsykdommer