Nerveceller

Nerveceller

Modell av en nervecelle. Nerveceller kan strekke seg over en meter i kroppen din.

Nerveceller skiller seg fra andre celler i kroppen ved at de har noe som kalles et akson. Et akson er en tynn utløper som leder nerveimpulser og kan strekke seg opp til en meter i kroppen. Et akson er også kalt et nervefiber.

De lengste aksonene strekker seg helt fra nedre del av ryggmargen og til under foten. Èn nervecelle kan altså strekke seg fra foten din og helt opp i ryggen.

Aksjonspotensial
Nerveceller kommuniserer med andre celler ved hjelp av et aksjonspotensial. Dette er en elektrisk impuls som ledes langs aksonet (nervefiberen) til enden (synapsen) av aksonet.

Om du ser på bildene så er aksonet den lange tynne delen av nervecellen. Den som går mellom cellekroppen og aksonenden. Aksjonspotensialet (nerveimpulsen) kan kun bevege seg i en retning.

Når den elektriske impulsen, aksjonspotensialet, når synapsespalten, som finnes hele i enden av en nervecelle, mellom nervecellen og målcellen, frigjøres forskjellige signalstoffer. Disse diffunderer så over synapsespalten og treffer målcellen. Dette iverksetter en prosess i målcellen. Slik kommuniserer nerveceller med andre nerveceller, muskelceller eller kjertelceller.

Det er enden på en nervecelle, det vil si enden av aksonet, som kalles en synapse. Mellomrommet mellom nerveceller og målceller kalles “synapsespalten”. Det er altså her selve kommunikasjonen foregår.

Nervecelle

Nervecelle

Modell av en nervecelle. Bilde fra ndla.no

Nerveceller kommuniserer kun med disse tre typene celler

  1. Andre nerveceller
  2. Muskelceller
  3. Kjertelceller

Motoriske nerveceller
Nervecellene som styrer skjelettmusklene (dvs de musklene vi vanligvis henviser til som “musklene”) kalles motoriske nerveceller. Motoriske nerveceller ligger plassert i nedre del av hjernen eller i ryggmargen og kan strekke seg opp til en meter ut i kroppen. Den delen som er lang og strekker seg til f.eks foten er altså det som kalles aksonet.

Aksonet deler seg i mindre “grener” like ved muskelcellen som er dens målcelle. Det er i enden av disse “grenene” vi finner synapsen. Synapsen er ikke i direkte kontakt med målcellen men den kommuniserer likevel med den via synapsespalten.

Synapsen
Når et aksjonspotensial når synapsen, frisettes det altså signalstoffer fra synapsen, som diffunderer over i synapsespalten (mellomrommet mellom de to cellene) og fester seg på målcellen. Slik overføres signalet, og nerveimpulsen ledes dermed videre gjennom målcellen.

Aksonene danner ofte “bunter”.  Disse buntene kalles baner i sentralnervesystemet, og nerver utenfor sentralnervesystemet.

Myelinkjeder

Alle nerveceller har aksoner som er omgitt av gliaceller. Disse gliacellene fungerer ofte som isolasjon for aksonene. Denne isolasjonen kalles da for en myelinskjede. Våre nerveceller er også omgitt av en bindevevshinne som pakker dem i bunter og beskytter dem mot ytre uønsket stimuli.

===   >>>   Neste side, Gliaceller