Nerveceller

Nerveceller

Modell av en nervecelle. Nerveceller kan strekke seg over en meter i kroppen din.

Menneskekroppen består av milliarder av celler. Cellene i nervesystemet kalles nerveceller eller nevroner. Dette er celler som er spesialisert for å sende signaler gjennom en elektrokjemisk prosess. Menneskehjernen består av ca 100 milliarder nevroner.

Nevronene kommer i mange størrelser og former, og noen av de minste har cellekropper som kun er 4 mikrometer lange.

Nervecellene har følgende likheter med andre celler i kroppen:

  1. De er omgitt av en cellemembran
  2. De har en cellekjerne, som inneholder gener
  3. De inneholder cytoplasma, mitokondrier, og andre organeller
  4. Nerveceller driver med “vanlige” prosesser som proteinsyntese og energiproduksjon

Nervecellene skiller seg fra andre celler på følgende måte:

  1. De har dendritter og aksoner. Dendritter bringer elektriske signaler til cellekroppen, mens aksoner leder elektriske signaler bort fra nervecellen
  2. De kommuniserer med hverandre via en elektrokjemisk prosess, ved hjelp av signaloverføring i synapsespalten
  3. De inneholder spesielle strukturer, som synapser og kjemikalier, som nevrotransmittere

Akson

Noe av det som skiller nerveceller fra andre celler i kroppen er altså at de har noe som kalles et akson. Et akson er en tynn utløper som leder nerveimpulser, og kan strekke seg opp til en meter i kroppen. Et akson er også kalt et nervefiber.

De lengste aksonene strekker seg helt fra nedre del av ryggmargen, og til under foten. Èn nervecelle kan altså strekke seg fra foten din, og helt opp i ryggen.

Aksjonspotensial

En nervecelle kommuniserer med andre celler ved hjelp av et aksjonspotensial. Dette er en elektrisk impuls som ledes langs aksonet (nervefiberen) til enden (synapsen) av aksonet. Her fører den elektriske impulsen til at signalstoffer frigis til synapsespalten, og et signal sendes videre til målcellen.

Om du ser på bildene, så er aksonet den lange tynne delen av nervecellen; den som går mellom cellekroppen og aksonenden. Aksjonspotensialet (nerveimpulsen) kan kun bevege seg i en retning.

Synapsespalten

Når den elektriske impulsen, aksjonspotensialet, når synapsespalten, som finnes i enden av en nervecelle, mellom nervecellen og målcellen, frigjøres altså forskjellige signalstoffer. Disse signalstoffene diffunderer deretter over synapsespalten og treffer målcellen. Dette iverksetter en prosess i målcellen. Slik kommuniserer nerveceller med andre nerveceller, muskelceller eller kjertelceller.

Det er enden på en nervecelle, det vil si enden av aksonet, som kalles en synapse. Mellomrommet mellom nerveceller og målceller kalles synapsespalten. Det er altså her selve kommunikasjonen foregår.

Illustrasjon av en nervecelle

Nervecelle

Modell av en nervecelle. Bilde fra ndla.no

Nervecellene kommuniserer kun med disse tre typene celler

  1. Andre nerveceller
  2. Muskelceller
  3. Kjertelceller

Motoriske nerveceller

Nervecellene som styrer skjelettmusklene (dvs de musklene vi vanligvis henviser til som “musklene”) kalles motoriske. Motoriske nerveceller ligger plassert i nedre del av hjernen, eller i ryggmargen, og kan strekke seg opp til en meter ut i kroppen. Den delen som er lang og strekker seg til f.eks foten, er altså det som kalles aksonet.

Aksonet deler seg i mindre “grener” like ved muskelcellen som er dens målcelle. Det er som nevnt i enden av disse “grenene” vi finner synapsen. Synapsen er ikke i direkte kontakt med målcellen, men den kommuniserer likevel med den via synapsespalten.

Aksonene danner ofte “bunter”.  Disse buntene kalles baner i sentralnervesystemet, og nerver utenfor sentralnervesystemet.

Myelinkjeder

Alle nervecellene har aksoner som er omgitt av gliaceller. Disse gliacellene fungerer ofte som isolasjon for aksonene. Denne isolasjonen kalles da for en myelinskjede. Nerveceller er også omgitt av en bindevevshinne som pakker dem i bunter og beskytter dem mot ytre uønsket stimuli.

===   >>>   Neste side, Gliaceller

Kilder:
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 2 – Celler
http://faculty.washington.edu/chudler/cells.html

Videoillustrasjon: 
http://study.com/academy/lesson/what-are-nerve-cells-function-types-structure.html