Epitelvev

Epitelvev

Det ytterste laget av huden består av epitelvev av typen overflateepitel

Epitelvev finner vi i kroppens ytre og indre overflater. Epitelvevets oppgave er å fysisk beskytte oss mot uønskete inntrengere og påkjenninger fra det ytre miljø. Vi deler inn epitelvev i to grupper

  1. Overflateepitel
  2. Kjertelepitel

1. Overflateepitel

Overflateepitelet har hovedsaklig tre oppgaver. Disse er

  1. Å beskytte kroppen vår, det vil si vev og organer, mot ytre påvirkning og inntrengere. Overflateepitel er faktisk regnet som en del av vårt immunforsvar på grunn av dets beskyttende egenskaper
  2. Å regulere transporten av stoffer mellom miljøet utenfor kroppen og det indre miljøet
  3. Å registrere sansestimuli ved hjelp av sansevev i overflatene

Overflateepitel dekker altså alle våre ytre og indre overflater. Vevet er koblet sammen ved hjelp av desmosomer og tette cellefordindelser. Overflateepitelet som dekker den ytre kroppsoverflaten, det vil si huden, er flerlaget.

Den delen av epitelvevet som dekker de indre overflatene er enlaget. De indre overflatene som det da er snakk om finner vi i fordøyelseskanalen, urinveier, kjønnsorganer, luftveier, brysthulen og indre overflater i blodårer og lymfeårer.

Det flerlagete epitelvevet går direkte over i et enlaget i våre kroppsåpninger.

2. Kjertelepitel

Den andre typen epitelvev kalles kjertelepitel. Kjertelepitelet produserer og skiller ut sekreter og signalstoffer (hormoner). Kjertelepitelet danner kjertler i underliggende vev. Vi har to typer kjertler; Eksokrine og endokrine.

Eksokrine kjertler

Eksokrine kjertler har utførselsganger som er i fordbindelse med kroppens ytre og indre overflater. Det betyr at sekretene som dannes kan skilles ut gjennom disse utførselgangene og til kroppens overflater, ytre og indre.

Endokrine kjertler

Endokrine kjertler har ikke utførselsganger som er i kontakt med noen overflater, verken ytre eller indre. De skiller istedet ut sine sekreter (hormoner og andre signalstoffer) til væsken utenfor cellene (ekstracellulærvæsken).

De kan også nå andre celler i nærheten med hormoner via diffusjon gjennom ekstracellulærvæsken. Hormoner som går denne veien kalles “lokale” hormoner.

Overflate- og kjertelepitel er atskilt fra omkringliggende vev ved hjelp av en tynn slags matte av kollagenfibre. Denne “matten” kalles basallamina.

Inndeling av epitelvev etter antall cellelag og formen på cellene

I tillegg til at vi deler epitelvevet inn i overflateepitel og kjertelepitel ,deles det også inn etter antall cellelag og formen på cellene. De viktigste typene er

  • Enlaget plateepitel
    – Det tynneste av epitelene. Finnes i alveolenes innsider i lungene. Gjør at det er kort vei for diffusjon av O2 inn til blodet og CO2 ut av blodet og til lungene. Innsiden av alle blod- og lymfeårer er også kledd av enlaget plateepitel. Enlaget plateepitel kler med andre ord de områdene der det er viktig med kort vei som sikrer effektiv diffusjon /utveksling av stoffer.
  • Enlaget kubisk epitel og sylinderepitel
     Består av ett lag men er noe tykkere enn plateepitel. Produserer ofte sekreter. Finnes i tarmkanalen, lungene og i nyrene. Stor utveksling av stoffer foregår på disse stedene gjennom enlaget kubisk epitelvev.
  • Flerlaget plateepitel
    –  Denne typen epitel består av flere lag med vev. Den kler steder på kroppen som er spesielt utsatt for slitasje. Steder som den ytterste del av huden, spiserøret, skjeden hos kvinner, endetarmen og i urinrøret.
  • Overgangsepitel
    – Finnes kun i urinveiene. Navnet skyldes at disse cellene endrer form når blæren fylles. Ved tom blære har epitelet en kubisk og sylinderaktig form. Ved full blære strekkes cellene slik at de minner mer om plateepitel.

Utveksling av næringsstoffer og avfallsstoffer

Utveksling av næringsstoffer og avfallsstoffer mellom blod og epitelceller skjer ved diffusjon.

Da er vi ferdig med den første typen vev, epitelvev. På neste side kan du lese om neste type vev, som er støttevev

===   >>>   Neste side, støttevev


Legg igjen en melding