Det spesifikke immunforsvaret

Spesisfikke immunforsvaretDet spesifikke immunforsvaret utvikles hovedsaklig i løpet av et menneskes første leveår. Den spesifikke delen av immunforsvaret er altså ervervet, det vil si det blir utviklet etter fødselen. Det spesifikke immunforsvaret er altså ikke medfødt, slik som det uspesifikke immunforsvaret.

Det spesifikke immunforsvaret består av hvite blodceller
Nærmere bestemt T- lymfocytter og B- lymfocytter, som har ulike oppgaver. Disse lymfocyttene har videre et stort antall undergrupper som utfører spesielle oppgaver.

Kloner
Undergruppene kalles kloner. Vi går igjennom oppgavene til B- og T- lymfocyttene litt lenger ned på siden. Cellene i de forskjellige klonene lærer etterhvert hvilke strukturer de skal beskytte kroppen mot, og hvilke de skal la være i fred.

Det spesifikke immunforsvaret har fått sitt navn av at hver av klonene angriper ett enkelt, spesifikt stoff. Med andre ord er det spesifikt i forhold til hva det reagerer på. I motsetning til at det kunne reagert mer generelt på flere typer stoffer.

Immunitet
Det er mekanismer i det spesifikke immunforsvaret som gjør at vi kan bli immune mot visse virus og sykdommer. Dette skjer ved at lymfocyttene etter å ha blitt angrepet av et fremmedstoff èn gang, husker dette stoffet neste gang det dukker opp.

Neste gang det samme stoffet kommer tilbake vil det spesifikke immunforsvaret reagere mye raskere og sterkere enn første gang. «Soldatene» er da klare og de vet hvordan de skal angripe. Man sier da at man er blitt immun mot sykdommen som det spesielle antigenet disponerer for.

Vaksinering
Vaksinering skal aktivere det spesifikke immunforsvaret til å reagere sterkere og raskere enn det ellers ville ha gjort når et virus trenger inn i kroppen. Slik sett minner dette om slik det spesifikke immunforsvaret reagerer.

Antigener
Et antigen er et molekyl som kan sette i gang en spesifikk immunreaksjon. Du finner gjerne et antigen på kroppsfremmede mikroorganismer. Uten antigen ville ikke immunforsvaret kunne forsvart oss mot infeksjonen.

Et antigen har altså en struktur som er forskjellig fra alle kroppens egne molekyler. Et antigen er ofte en del av en celle. Det er stort sett proteiner og polysakkarider som fungerer som antigener.

Mikroorganismer kan ha flere antigener
En mikroorganisme kan ha flere forskjellige antigener på overflaten. Noen molekyler kan få antigene egenskaper ved reaksjon med andre molekyler.

Penicillin kan for eksempel etter gjentatte behandlinger binde seg til kroppens egne proteiner, bli oppfattet som et antigen av immunforsvaret og det kan oppstå en farlig allergisk reaksjon.

Lymfocyttenes modning
Både T- og B- lymfocyttene går gjennom en modningsprossess der de «lærer» hvilke stoffer de skal angripe og hvilke de skal la være i fred.

Etter en modningsprosess som foregår i “de primære lymfoide organene”, beinmargen (B-lymfocyttene) og  Tymus (T-lymfocyttene), så vandrer lymfocyttene videre til sine sekundære lymfoide organer.

De sekundære lymfoide organer er
– Lymfeknutene
– Milten
– Tonsillene
– Lymfoid vev i slimhinenne i fordøyelseskanalen, luftveiene og urinveiene

Lumfocyttene modnes
Etter den tidlige «barndommen» i de primære lymfoide organene, blir nå lymfocyttene videreutviklet og modnet i de sekundære lymfoide organene. I løpet av modningen danner hver enktelt lymfocytt reseptorer som kan binde seg til et enkelt spesifikt antigen.

Alle lymfocyttene som gjennom celledeling stammer fra en spesifikk lymfocytt kan nå angripe et spesifikt antigen. En slik gruppe lymfocytter kalles en “klon”.

Det finnes millioner av kloner i kroppen
De blir alle laget helt uavhengig av hvilke antistoffer kroppen utsettes for. Men vi skrev jo nettopp at de “husker” inntrengere som har vært der tidligere. Det er riktig.

Forskjellen er: Første gang angriper klonene også inntrengerne , men de bruker lengre tid enn andre gang. Andre gang står soldatene klare i tilstrekkelig antall og med passende våpen og angrepet avverges veldig mye raskere enn ved første angrep.

Lymfocyttene “går vakt” i kroppen
Etter at lymfocyttene har vandret til de sekundære lymfoide organer er det imidlertid ikke slik at de kun ligger i ro og venter i «sine» organer.

De vandrer nemlig rundt i vevene, lymfesystemet og i blodstrømmen på stadig jakt etter inntrengere. Dermed kan angrep avverges omtrent hvor som helst i kroppen. De fleste angrep avverges imidlertid likevel i de sekundære lymfoide organene.

Antistoffer
Et antistoff er et stort karbohydratholdig protein som dannes av B- lymfocytter kalt plasmaceller. Antistoffer kalles også immunglobuliner (Ig). Antistoffene spiller en veldig viktig rolle i immunforsvaret og kan gjennom flere prosesser være med på å uskadeliggjøre inntrengere (antigener).

Immunglobulinene deles i fem klasser
1. A (IgA)
2. D (IgD)
3. E (IgE)
4. G (IgG)
5. M (IgM)

IgG utgjør ca 75% av en voksen persons immunglobuliner og kalles ofte Gammaglobuliner. Gammaglobuliner er det eneste antistoffet som kan krysse placenta (morkaken), Dette gjelder ved graviditet.

De spesifikke immunreaksjonene og immunitet
Når det spesifikke immunforsvaret blir aktivert foregår det en del prosesser i en gitt rekkefølge, noe som til slutt fører til at vi blir immun.

Ved fødselen er det få lymfocytter innen hver klon. Dette endrer seg i enkelte kloner etterhvert som infeksjoner kommer inn i kroppen vår. Dette skjer i omtrent denne rekkefølgen:

Slik blir vi immun

  1. Et antigen kommer inn i kroppen
  2. En spesifikk klon med lymfocytter binder en epitop på antigenet. Dette kalles klonseleksjon
  3. Immunforsvaret har nå identifisert det spesifikke antigenet som kroppsfremmed
  4. Bindingene mellom reseptorene på lymfocyttene og antigenet stimulerer lymfocyttene i det spesifkke klonet til å dele seg raskt. Kalles klonekspansjon. Alle disse nye lymfocyttene får identiske reseptorer som “morcellen” og vil dermed kunne angripe de samme inntrengerne.
  5. Under klonekspansjonen skjer en differensiering. Det vil si at noen av lymfocyttene i klonen blir celler som angriper antigenet. Disse kalles effektorceller og lever kun noen få dager.
  6. Resten blir hukommelsesceller og vil ved neste angrep “huske” antigenet og sette i gang en rask og effektiv immunrespons. Det er hukommelsescellene som gjør at vi blir immune.

Immunforsvaret er likt hos alle mennesker
Alle voksne friske mennesker har et spesifikt immunforsvar som i utgangspunktet er omtrent helt likt og inneholder de samme cellene og klonene.

Hvilke lymfocytter som skal aktiveres bestemmes imidlertid av hvilke antigener (mikroorgansimer, viruser, bakterier) vi omgås. Dermed kan vi nordmenn lett bli syke av virus og bakterier i fremmede land, mens lokalbefolkningen ikke reagerer.

Dette skjer da fordi lokalbefolkningens lymfocytter har blitt utsatt for disse antigene tidligere i livet, og de har utviklet immunitet, i motstetning til oss, som har vært utsatt for andre typer antigener.

===>>> Neste side, Det Uspesifikke Immunforsvaret


Legg igjen en melding