Astma

Astma

Astma inhalator

Astma- og allergiforbundet definerer astma slik:

“Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstandstilstand i luftveiene. Astma kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal”.

Astma, eller asthma bronchiale, skiller seg fra KOLS (COPD) ved at lungevevet ikke angripes og ved at sykdommen er regressiv, dvs at man kan bli helt frisk fra astma, noe som ikke er tilfellet ved KOLS (Norsk: Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom| Engelsk: COPD= Chronic Obstructive Pulmonary Disease).

Sammenheng mellom allergi og astma?

Det kan være en direkte sammenheng mellom allergi og astma, men ikke nødvendigvis. For eksempel kan en person være allergisk mot et stoff uten at det utløser astma, mens en annen kan være allergisk mot det samme stoffet og hos denne personen utløses astma symptomer.

Astma kan utløses både av bestemte matvarer og gjennom luftallergener. Hos noen personer finner man absolutt ingen sammenheng mellom astma og allergi.

Astma symptomer opptrer anfallsvis

Astma opptrer anfallsvis med pustebesvær forårsaket av obstruksjon av små bronkier og bronkioler. Anfallene forårsakes av tre faktorer

  1. Betennelsesreaksjon i bronkialslimhinnene (som fører til ødem)
  2. Hyperreaktiv bronkialmuskulatur som gir forsnevring av luftveiene
  3. Økt slimsekresjon

Årsaker til astma

  • Arvelige faktorer
  • Hos barn en del av en atopisk konstitusjon

Utløsende faktorer

Ved astma er bronkiene overfølsomme for en del faktorer. Disse kan være mange og variere fra person til person. Det er ganske vanlig å få anfall om natten og på morgenen. Noen av de vanligste utløsende faktorene er

  • Tobakksrøyk
  • Luftallergener
  • Miljøforurensing
  • Kald luft
  • Fysisk anstrengelse
  • Virus
  • Dyrehår
  • Enkelte matvarer
  • Husstøv

Astma Symptomer

  • Anfall av pustevansker, spesielt utpust
  • Pipende utpust
  • Seigt ekspektorat og hoste
  • Cyanose – Blålig misfarging av hud og/eller slimhinner
  • Kvelningsfornemmelser
  • Angst og uro

Diagnose

Symptomene er typiske for diagnosen. Anamnese (sykehistorie) vil være viktig, spesielt i forhold til å finne utløsende faktorer og sesongvariasjoner. Man vil så undersøke pasienten med en astma test:

  1. Utredning for allergi med prikktester og RAST (påvisning av antistoff IgE)
  2. Spirometri – Test av hastigheten på utpust og vitalkapasitet
  3. Røntgen av thorax
  4. Blodgasser

Behandling

Først og fremst er dialog og opplæring av pasienten viktig. Pasienten må fjerne utløsende faktorer i størst mulig grad. Om personen røyker så bør hun slutte umiddelbart. Ellers bør hun generelt forsøke å holde seg borte fra utløsende årsaker.

Astma medikamentell behandling

Den vanligste behandlingen av astma er vha pulverinhalator, også kalt astma inhalator. Den er enkelt å bruke og anbefales for de fleste med astma.

Enkelte barn og eldre som har problemer med lungefunksjonen kan ikke bruke astma inhalator og bruker derfor en sprayboks som sprayer medisinen ned i lungene. Disse er noe vanskeligere å bruke og blir ofte brukt feil.

Andre måter er ved hjelp av forstøverapparat og inhalasjonskammer. Disse krever lite av pasienten og er således enkle å bruke. Forstøverapparatet omdanner medisinen fra væske til vanndamp og den pustes inn. Inhallasjonskammeret fylles opp med medisin i gassform og pustes så inn av pasienten.

Medisinsk behandling fokuserer på inflammasjonen og sammentrekningen av bronkialmuskulaturen. Medikamentene vil først og fremst forsøke å dilatere de glatte muskelcellene i bronkialmuskulaturen, dernest dempe betennelsen. Det er vanlig å bruke astma inhalator som inneholder medikamenter.

De viktigste medikamentene mot astma bronkiale er

  1. Adrenerge beta 2 reseptoragonister (gis som oftest som inhalasjon – lite bivirkninger)
    – Øker nivået av cAMP i bronkialmuskelcellene. Dette gir bronkodilatasjon. Lavt cAMP-nivå fører til bronkokonstriksjon, høyt nivå fører til dilatasjon
    – Lite bivirkninger
    – Ved høy dosering kan beta 2- agonistene gi tremor (skjelving) og blodtrykksfall
  2. Glucokortikoider til innhalasjon
    – Hemmer dannelsen av prostaglandiner og leukotriener, reduserer på denne måten betennelsesreaksjonen
    – Lite bivirkninger ved inhalasjon, kan gi soppinfeksjon i munnhulen ved enkelte tilfeller
  3. Leukotrienreseptorantagonister
    – Legger seg på reseptorer for leukotriener og hindrer bronkokonstriksjon og betennelsesutvikling
  4. Autokolinerge legemidler
    – Demper parasympatisk effekt og gir dilatasjon av bronkier
    – Bivirkning er tørre slimhinner
  5. Teofyllin
    – Øker cAMP- nivået og senker Kalsiumnivået i glatte muskelceller – Dette gir bronkodilatasjon.
    – Bivirkninger er søvnproblemer, hodepine, kvalme og blodtrykksfall
  6. Kromoglikat
    – Forebyggende

Adrenerge beta2 reseptoragonister og glucokortikoider står for 2/3 av bruken, de øvrige står for den siste tredjedelen. Det er svært vanlig at folk med astma også er plaget av allergi.

===   >>>  Neste side, KOLS