Hjertemedisin er tradisjonelt blant de fagfelt der det har vært størst utvikling. De store fremskrittene med hjertemedisiner og bldotrykksmedisiner ble, som i resten av medisinen, gjort i årene fra 1950 til 1980- tallet.
I årene etter dette har det kommet færre nye medikamenter, men det er kommet noen nye i løpet av 80 og 90- tallet.
De forskjellige hjertemedisinene er delt inn i hovedsaklig 5 grupper, etter hvordan de virker. Dersom man kommer over et nytt medikament kan man raskt forstå hvordan det virker på kroppen, utfra hvilken gruppe det tilhører.
De fem gruppene hjertemedisiner er
- Diuretika
- Antiadrenerge
- Kalsiumantagonister
- ACE- hemmere
- AII – blokkere
Vi deler gjerne hjertemedisiner inn i fem kategorier
5 grupper antihypertensiva (blodtrykksmedisiner)
1. Diuretika
Virkning
Diuretika er medikamenter som øker natriumutskillelsen i nyrene. Osmose fører da til at væske trekkes ut og urinvolumet øker. Diuretika vil slik redusere væskemengde i vevene. Dermed går blodvolumet ned. Da synker også blodtrykket. Diuretika vil også kunne hjelpe på ødemer.
Bivirkninger
Kan gi impotens, urinsyregikt og ortostatisk (postural) hypotensjon (svimmelhet når man reiser seg).
Diuretika gir moderat BT- senking og brukes vanligvis sammen med andre medikamenter, som sentvirkende tiazid. Tiazid reduserer blodvolum og karmotstand.
Tiazid brukes ofte med god virkning hos eldre mennesker med ren hypertensjon, og ofte i kombinasjon med andre medisiner.
Hurtigvirkende loop- diuretikum er et annet blodtrykkssenkende legemiddel. Loop- diuretikum er svært hurtigvirkende og kan brukes ved høyt blodtrykk og hjertesvikt.
2. Adrenerge blokkere
Dette er alfa- og beta- blokkere som blokkerer alfa- og beta- reseptorene. Alfa- og beta- reseptorer er mottakere for adrenalin og noradrenalin. Adrenerge blokkere hindrer dermed virkningen til adrenalin og noradrenalin. Alfablokkerne vider ut blodårene mens beta-blokkerne virker beroligende direkte på hjertet.
Alfa- blokkere
Alfa- reseptorene finnes i hjertet og de store arteriene.
Virkning
Selektive alfa 1- reseptorblokkere gir vasodilatasjon, det vil si utvidelse av blodkarene og dermed lavere perifer motstand og lavere blodtrykk.
Bruk
Rene alfa- blokkere brukes likevel ikke i BT- behandling. Alfa-blokkere brukes gjerne i kombinasjon med ikke-selektive Beta 1- blokkere.
Beta- blokkere
Beta 1- reseptorene finnes i reseptorene i hjertemuskulaturen og de små arteriene.
Beta 2- reseptorene finnes bronkialmuskulatur i lungene og i uterus (livmoren).
I hjertemedisin snakker vi om beta 1- blokkere, det er disse som virker på sirkulasjonssystemet og blodtrykket. Vi har både selektive og ikke-selektive beta 1- blokkere. Ikke-selektive beta-blokkere virker også på beta 2 reseptorene som finnes i bronkialmuskulaturen i lungene og i livmoren og kan forverre obstruktive lungesykdommer som astma. Ikke-selektive beta-blokkere er lite i bruk i dag.
Virkning
- Selektive beta 1- blokkere setter ned hjertets slagkraft og frekvens. Ikke selektive beta-blokkere virker som selektive men forverrer obstruktive lungelidelser som astma. De gir dermed lavere minuttvolum, BT og mindre O2 behov
- Kombinasjon av alfa 1- og ikke selektive beta- blokkere virker kardilaterende. De får altså musklene i blodårene til å slappe av. Den perifere motstanden blir dermed mindre og blodtrykket synker
Bruk
- Beta- blokkere brukes ved coronarsykdom (sykdom som skyldes innsnevring eller blokkering av hjertets kransarterier)
- Alltid etter hjerteinfarkt
- Brukes også ved hjertesvikt, arytmier m.m.
- Noen beta- blokkere har også alfa- blokkerende effekt
Bivirkninger beta-blokkere
- Anstrengelser kan bli tyngre enn før. Dette grunnet at hjertefrekvens og slagstyrke holdes nede
- Tretthet ved noen anledninger
- Personer med astma må være forsiktig med beta-blokkere
- Svimmelhet
- Mareritt
- Mage- og tarmplager
- Impotens
3. Kalsiumantagonister
Kalsiumantagonister hemmer kalsiumioners strøm inn i cellene. Hovedsaklig i glatte muskelceller i karveggene og i myokardcellene (hjertemuskulaturen) i hjertet.
Virkning
- Gir god vasodilatasjon av arteriolene. Dermed synker perifer motstand og blodtrykk
- Gir nedsatt slagkraft
- Reduserer hjertefrekvens
Bivirkning
- Hodepine
- Ødem
- Rødme
Bruk
- Kalsiumantagonister er ofte førstevalget av antihypertensiva ved ukomplisert HT hos litt yngre pasienter
- Det er spesielt vanlig å bruke Amlodipin som kalsiumantagonist
– Amlodipin virker mer perifert i sirkulasjonssystemet enn andre kalsiumantagonister som Verapamil og Isoptin (se under). - Andre kalsiumantagonister enn Amlodipin har sterkere antiarytmisk effekt og brukes mye ved arytmier
– Disse medisinene virker mer sentralt på hjertet og mindre perifert i sirkulasjonssystemet
– Vanlige slike medisiner er Verapamil og Isoptin
4. ACE (Angiotensin Converting Enzyme) – hemmere
Virkning
- Reduserer omdannelsen av Angiotensin 1(A1) til Angiotensin 2(A2). ACE- hemmere gjør altså at Angiotensin Converting Enzyme , som har i oppgave å omdanne AI til AII, ikke fungerer
- Gir vasodilatasjon
- Reduserer frisetting av aldosteron fra binyrene, noe som gir redusert blodvolum
Bivirkning
Hoste
Bruk
- ACE- hemmere er gode BT- medisiner og kan brukes som førstevalg ved ukomplisert hypertensjon
- ACE- hemmere brukes ofte sammen med diuretukum
- Diabetikere skal alltid ha ACE- hemmere
- Rundt 15% av pasientene får tørrhoste
- Man skal være spesielt obs ift ACE- hemmere ved nyresvikt
5. A II- blokkere
Agiotensin II- blokkere er den dyreste av antihypertensiva- medisinene og er derfor ikke et førstevalg. Angiotensin II blokkere legger seg på reseptorene i målorganer som angiotensin II vanligvis vil feste seg på og opptar disse. Når Angiotensin II så kommer i nærheten vil det ikke feste seg men istedet flyte videre i blodbanen.
Virkning
- A II- blokkere hindrer effekten av RAS (Renin- Angiotensin- Systemet)
- De hemmer selektivt angiotensin II – reseptorene på målorganer
- De gir vasodilatasjon
Bivirkning
Ortostatisk hypotensjon
Bruk
- A II- blokkere har samme indikasjoner som ACE- hemmere
- Har god effekt på hypertensjon
- Gir veldig lite bivirkninger
- Sekundær hypertensjon
Valg av antihypertensiva
Når man vurderer valg av antihypertensiva (blodtrykksmedisin) skal man alltid vurdere utfra total risikofaktor (kardiovaskulær risiko).
Dersom flere risikofaktorer er tilstede må man være mer nøyaktig med reguleringen, samt starte behandling tidligere. Det kan derfor ta litt tid å finne den beste behandlingen for den aktuelle pasienten.
Fem risikofaktorer blir kartlagt hos alle som mistenkes for hjerte/karsykdom
- Hypertensjon
- Diabetes mellitus
- Røyking
- Kolesterolnivå (balanse mellom HDL- og LDL- kolesterol)
- Arv/familie/fedme
Sekundær hypertensjon behandles likt som primær hypertensjon, men den underliggende sykdom må da også behandles.
For å forstå fullt ut hvordan blodtrykksmedisin fungerer er det viktig å forstå hvordan den viktigste blodtrykksreguleringsmekanismen i kroppen fungerer.
Dette systemet kalles Renin- Angiotensinogen- Systemet (RAS). Les om kroppens blodtrykksreguleringsmekanisme på linken under.
=== >>> Neste side: Renin- Angiotensinogen – Systemet
