Først publisert i Allers. TEKST: INGRID ØSTANG FOTO: OTTO VON MÜNCHOW

Elin Elisa ble fri fra smerter med lavkarbo

– Det er viktig å ta ansvar for egen kropp og helse

Elin Elisa Lind (67) levde med ulidelige smerter. Så begynte hun med lavkarbo, og snudde lidelse til glede. – Å gjøre meg til offer er ikke et alternativ, sier hun.

Her kan du melde deg på gratis nyhetsbrev med ukemenyer og nye oppskrifter hver uke

På Meland utenfor Bergen bor det en dame med bein i nesa. Hun har ikke mindre enn fem diagnoser, og vet alt om hvordan det er å leve et smerte- fylt liv. Fram til hun fylte 50 var hun frisk som en fisk, vant til en sterk kropp og daglige løpeturer. Med tiden skulle dette bli en fjern drøm.

– I 2006 fikk jeg diagnosen morbus crohns sykdom, en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen, som gjorde at jeg ikke kunne gå lengre avstander uten et toalett i nærheten, forteller Elin Elisa.

Snart ballet det på seg med diagnoser. ADHD, kronisk spiserørsbetennelse, fibromyalgi og etter hvert også en hud- sykdom. I løpet av denne tiden var det at interessen for lavkarbo ble vekket, og sakte, men sikkert gikk Elin Elisa over til et slikt kosthold.

Gamle vaner

Måpende erfarte hun at magen ble fin og at smertene i kroppen forsvant. Endelig kunne hun igjen begi seg ut på lengre turer! Men det skulle ikke vare lenge. For i 2016, da familien flyttet fra Bergen til Meland, gjenopptok Elin Elisa de gamle vanene – nesten helt umerkelig.

Karbohydratene økte i takt med stressnivået, og før hun visste ordet av det var hun deprimert, daff og overvektig. Og smertene – de hadde aldri vært verre. På toppen av det hele, ble Elin Elisa uføretrygdet, og livet var ikke det det en gang var.

– Det at jeg falt av lavkarbosporet har kostet meg mye, men du kan sammenligne det med en avhengighetsproblematikk. Jeg hadde ikke krefter og energi til å gå i gang med lavkarbo igjen, og gikk over i en slags depresjon, erindrer hun.

Årene jeg levde uten lavkarbo, ble et veldig tungt kapittel.

FOTO: OTTO VON MÜNCHOW

Helomvending

Dagene snek seg av gårde. Elin Elisa var mye alene på dagtid og hun murte seg mer eller mindre inne. Etter hvert begynte hun å gå til psykomotorisk fysioterapeut, noe som var til stor hjelp, men likevel, ingenting hjalp mot smertene som slet i kroppen.

Håpløsheten var komplett. Etter seks år nådde hun bunnen. Nok var nok, og Elin Elisa bestemte seg for å starte opp med lavkarbo – igjen.

– Årene jeg levde uten lavkarbo ble et veldig tungt kapittel, men den tiden er forbi, og jeg kan bruke den for det den er verdt – og gå videre, sier Elin Elisa bestemt.

Og endringene kom raskt. Hun begynte en mandag – med mål om å se om kostholdet ville gjøre noe med smertene i kroppen hennes. Fram til da hadde smerteilingene i hofter, knær, legger, lår og føtter stadig forverret seg. Legene kunne ikke si noe om hva dette kunne være, for det hele var jo så diffust.

Nå meldte Elin Elisa seg inn i en lavkarbogruppe på Facebook og begynte på sin ferd inn i lavkarboland. Hun eksperimenterte, kokkelerte og lot seg inspirere – særlig av Allers- legen Sofie Hexeberg sine kokebøker.

Nokså umiddelbart merket hun at hun begynte å gå ned i vekt. Etter 2-3 uker var 14 magen helt fin, og da hun og mannen reiste på ferie, kunne de gå spontane, lange turer uten at hun måtte ha et toalett i nærheten. Det var et under. Og bedre skulle det bli.

Smertefri

Etter 4-5 måneder med lavkarbokost merket Elin Elisa plutselig at hun ikke hadde smerter lenger. – Jeg hadde ikke hatt smerter på en uke eller to, forteller hun med et stort smil.

Etter snart et halvt år på lavkarbo har Elin Elisa gått ned 25 kilo. Hun er ikke lenger oppblåst, slik hun var i årevis, og føler seg frisk, glad og full av energi. Det er en glede å kunne få på seg klær hun ikke har kunnet bruke på en lang stund, og hun koser seg med å prøve ut nye oppskrifter, i tillegg til at hun svømmer 1000 meter i uka, går turer og møter barn og barne- barn.

Ikke en eneste dag har hun gått rundt og vært sulten. I stedet har hun nytt god, næringsrik og ren mat – hver dag. – Jeg lager all mat selv, spiser ren mat, forholder meg til gluten- og sukkerfritt og prøver å handle norske produkter, sier hun.

Jeg kjenner rett og slett på velvære. Det er vidunderlig.

FOTO: OTTO VON MÜNCHOW

 

Ansvar for egen kropp

Så hvordan er en vanlig dag i Elin Elisas lavkarboliv? Når mannen hennes er hjemme, er det han som dekker på til frokost til dem begge.

Elin Elisa spiser et par hjemmelagde lavkarboskiver, kokt egg, kanskje litt bacon, ost og hjemmelaget lavkarbosyltetøy – mat som holder henne mett i timevis. Det er dermed ikke alltid hun kjenner behov for å spise lunsj. I blant tar hun bare noen oste- biter, en håndfull paranøtter, bær eller en avokado.

Til middag kan det være alt fra lavkarbo- kjøttkaker til hjemmelaget lavkarbotaco med mye grønnsaker. Vann drikker hun jevnt, og noen morgener starter hun dagen med det hun kaller en «fettkaffe», som er kaffe med et egg, en spiseskje med kokosolje eller smør, og en skvett kremfløte som du kjører i stavmikser.

– Jeg kan fortsatt savne brunost, men helsegevinsten og det med vekten har så mye å si for meg, at det å holde meg unna brunost og pasta ikke egentlig koster så mye. Dette blir livsstilen min resten av livet, sier Elin Elisa kontant.

Hun understreker at noe av det viktigste for henne gjennom hele denne prosessen har vært det å få innsikt, bli bevisst og ta ansvar for sin egen kropp og helse. Å bli et offer er uaktuelt, for som hun sier: «det er kun meg selv som kan stå på for meg».

– Det er klart at det at jeg ikke har smerter lenger gir meg mer energi og pågangsmot. I tillegg handler dette veldig mye om min egen bevegelighet, og ikke minst et sterkt ønske om å være en aktiv del av mine barne- barns liv. Det er jeg nå, og det er virkelig en drøm som har gått i oppfyllelse.

Vidunderlig velvære

Kontrastene er store. Fra et liv i smerte til et liv i glede og lyst. Når Elin Elisa husker tilbake til hvordan hun ved flere anledninger ble akuttinnlagt på grunn av sterke smerter, med påfølgende hjemsending etter en morfinsprøyte i låret, kjennes det godt at hun faktisk kunne være med å endre livet sitt til det bedre ved å ta skjeen i egen hånd.

Nå syns hun det er spennende å fortelle legene om de positive virkningene hun har fått av å endre kosthold – selv om de ofte bare blir litt stille.

– Jeg har jo ikke lenger noen smerter noe sted, og hvis ikke det er motiverende, så vet ikke jeg, smiler hun, og bekrefter med det den positive innstillingen til hele prosessen, og hvor motivert hun er for å følge opp i tiden framover.

For Elin Elisa har tatt en avgjørelse; en avgjørelse om at dette er livet hennes, og at sånn hun har det psykisk og fysisk nå, sånn vil hun fortsette å ha det. – Jeg kjenner rett og slett på velvære. Det er vidunderlig. Noen kaller lavkarbo for diett og bruker det for å slanke seg, men for meg er det slik at vektnedgangen kommer som en bonus og som en følge av å tilføre ren næring til kroppen, sier Elin Elisa, som er så engasjert at hun til og med kan ligge og lese om mat og oppskrifter nattestid.

Hun er stolt av den helomvendingen hun har gjort, og det er sannelig både mannen og de tre sønnene hennes også.

– De syns det er både inspirerende og flott at jeg har vært sterk nok til å gjøre det, avslutter Elin Elisa. Bildetekst: STOLT: Selv om både Elin Elisas mann og tre sønner er stolte av henne, er det viktigste for Elin Elisa at hun er stolt av seg selv. – Derfor trenger jeg egentlig ingen ytre bekreftelser, selv om det er hyggelig, sier hun.

Når blodsukkeret svinger

– Problemet med et høyt inntak av karbohydrater er at mange får svingende blodsukker, søtsug og ulvehunger, noe som fører til økt inntak av mat og godterier, sier lege Sofie Hexeberg

ET VANLIG NORSK kosthold inkluderer ca. 250–300 gram karbohydrater per dag. Det meste av dette får vi fra stivelse i produkter fra korn og poteter. Stivelse består av sukkermolekyler (glukose) som spaltes til sukker i tarmen, og transporteres til blodet.

I tillegg kommer sukker- holdig mat og drikke som frukt, fruktjuicer, brus, sukker og søtsaker.

– Sukker trenger insulin for å komme inn i muskelcellene, men der blir det raskt fullt, og da omdannes sukkeret til fett i fettcellene slik at man lett legger på seg. Mange får også kroniske betennelser, fordi sukker og insulin fremmer betennelse i kroppen, forklarer Hexeberg.

Hun pleier å definere lavkarbo i tre grupper:

Streng lavkarbo (keto): 20 gram karbohydrater per dag.

Moderat lavkarbo: 40–60 gram karbohydrater per dag.

Liberal lavkarbo: 60–100 gram karbohydrater per dag.

Ønsker du å legge om til et lavkarbokosthold, anbefaler Hexeberg at du trapper ned på karbohydratinntaket i løpet av et par uker, slik at du unngår bivirkninger. Dette fordi det tar tid for kroppen å bli en god fettforbrenner dersom den har brukt sukker som hovedenergikilde i mange tiår.

– Bruk derfor mest mulig naturlige råvarer og lag mat fra grunnen. Få i deg nok vann, salt maten og ikke tren for hardt i starten. Lytt til kroppen din og ta deg en frukt eller to om du føler du har lav energi, oppfordrer legen, før hun legger til:

– Du kan spise masse grønnsaker som vokser over jorden – også på ketogen kost. Dersom du bruker faste medisiner anbefaler jeg at du følges opp av lege under kostomleggingen fordi det kan bli nødvendig med dosejusteringer.

Du finner mye informasjon om lavkarbo og keto på omhelse.no

Foto: Caroline Roka

LAVKARBOEKSPERT: Lege Sofie Hexeberg har behandlet pasienter med ulike varianter av lavkarbokost i en årrekke. Hexeberg er en del av Allers’  faste ekspertpanel. Sofie bidrar også til Omhelse.no med utvikling av kostplaner, artikler og mye mer.  Foto: Caroline Roka.

Start typing and press Enter to search