Joyce Travelbee

Joyce Travelbee

Joyce Travelbee – Bilde wikipedia

Joyce Travelbee (1926- 1973) utviklet “The Human- to- Human Relationship Model” som ble presentert i hennes bok “Mellommenneskelige forhold i sykepleie”.

Boken kom første gang ut i 1966, og ble revidert i 1971. Joyce Travelbee var opptatt av de mellommenneskelige forhold i sykepleien. Hun var opptatt av hvordan vi kan finne mening i sykdom og lidelse.

Travelbee baserte sine teorier på konseptene om eksistensialisme av Søren Kierkegaard og logoterapi av Viktor Frankl (Man’s search for meaning).

Eksistensialismen går ut på at mennesker kontinuerlig står overfor valg og konflikter og er ansvarlig for valgene vi tar i livet. Under går vi igjennom noen av de viktigste aspektene ved Joyce Travelbees tenkning.

Hva er sykepleie?
”Sykepleie er en mellommenneskelig prosess hvor den profesjonelle sykepleiepraktikeren hjelper et individ, en familie eller et samfunn med å forebygge eller mestre erfaringer med sykdom og lidelse, og om nødvendig finne mening i disse erfaringene.”
 – Joyce Travelbee

Menneske – til – menneske forhold
”Et menneske-til-menneske forhold er primært en erfaring eller en rekke erfaringer som finner sted mellom en sykepleier og de(n) hun har omsorg for. Hovedkjennetegnet ved disse erfaringene er at den syke (eller familien hans) får sine behov ivaretatt av en sykepleier som har evne til disiplinert intellektuell problemløsning i kombinasjon med sin evne til å bruke seg selv terapeutisk.» 

En profesjonell sykepleiepraktiker må ha fagkunnskaper og evne til å anvende denne kunnskapen i praksis. Hun må ha evnen til å bruke seg selv terapeutisk, noe som igjen krever at hun har god innsikt i det å være menneske.

Om å bruke seg selv terapeutisk
Sykepleieren må bevisst bruke av sin personlighet og kunnskap for å bidra til forandring hos syke personer. Denne forandringen er terapeutisk når den bidrar til  at personens plager avtar.

Joyce Travelbee om håp
– Det er sykepleierens oppgave å hjelpe pasienten til å bevare håpet og til å unngå håpløshet
– Håp er troen på at det kan og vil skje en forandring og at denne vil bringe med seg noe som er bedre
– Sykepleieren kan likevel ikke gi pasienten håp men kan hjelpe ham å finne fram til sitt eget håp
– Håpet er sterkt forbundet med andre mennesker
– Håpet er fremtidsrettet
– Håpet er forbundet med muligheter for å kunne velge
– Håpet er sterkt knyttet til tiltro om at andre vil være der for en når en trenger det
– Håpet er knyttet til mot- personen som har håp er også modig

Joyce Travelbee om lidelse
”… lidelse er  betraktet som en erfaring som varierer i intensitet, varighet og dybde. Lidelse er en følelse som spenner fra en enkel, forbigående, fysisk, psykisk eller åndelig ubehag til ekstrem angst og kval. Det kan gå videre til det fortvilte ”ikke bry seg”-stadiet og ende i et ytterst stadium som preges av apatisk likegyldighet.” 

Om empati
Empati er evnen til å gå inn i, eller dele og forstå et annet individs psykologiske tilstand i et bestemt øyeblikk..  Empati er avhengig av lik erfaringsbakgrunn mellom sykepleier og pasient. Sykepleieren kan derfor ikke oppleve empati med alle syke mennesker, men evnen til empati kan utvikles ved å arbeide bevisst med det.

Om sympati
Sympati er et steg videre i den forstand at sympati er knyttet til et ønske om å avhjelpe lidelse. Sympati er ekte bekymring for den andres lidelse, og dermed kan ikke sykepleieren erfare sympati og samtidig opprettholde en distanse til pasienten. Når sykepleieren sympatiserer er hun følelsesmessig involvert, men ikke handlingslammet i involveringen.


===>>> Forrige side, Kari Martinsen
===>>> Neste side, Patricia Benner